Lær norsk nå!

Epost: Laernorsknaa@gmail.com  Tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/21-kald-krig-ii-asia-kommer/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Året er 1950. Kina har falt til kommunismen. Den Røde Arme marsjerer framover med sine kinesiske kamerater. Mao, den nye røde kjempen. USA er truet! Kommunismen er på frammarsj. Angrep i Korea! Hva kan gjøres? Skal kommunismen få vokse seg enda større? Skal nok et land falle i De Rødes hender? NEI! Koste hva det koste vil. Europa skal forsvares, Amerika skal forsvares, JA! Men akk, det skal også våre asiatiske brødre i øst! Kom til våpen, kjemp! Frihet, rettferdighet, brorskap! For disse idealene kjemper vi, alltid, til døden om vi må! Jeg begynte med denne noe USA vennlige introduksjonen til denne episoden for å gi et inntrykk av hvordan amerikanerne kan ha følt det i 1950 ved begynnelsen av Koreakrigen. Det er viktig å si at teksten var skrevet fra et slikt bestemt perspektiv. Fra Sovjetunionens perspektiv så situasjonen helt annerledes ut. Dette er andre del av en serie om den Kalde Krigen. I første episode snakte jeg om begynnelsen av krigen, spesielt med fokus på det som skjedde i Europa fra 1945 til 1949.  Det var her den Kalde Krigen begynte med at forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble mer og mer spent etter slutten av Andre Verdenskrig. Splittelsen ble offisiell ved opprettelsen av Trumandoktrinen, Marshallplanen og NATO på amerikansk side, og Warszawa Pakta og kommunistiske overtakelsen av de øst europeiske landene. Dersom dere ønsker å høre på den episoden før dere hører på denne kan dere gå tilbake til episode 16 som heter «Kald Krig I – begynnelsen». Det kan være greit å ha hørt på den før dere hører på denne. I denne andre episoden skal vi flytte fokuset fra Europa til Asia, spesielt med fokus på Kina, Korea og Japan. La oss begynne med Kina. Fra 1927 til 1949, 1927 til 1949, var det borgerkrig i Kina. Borgerkrig betyr en krig mellom innbyggerne i en stat, i stedet for at en annen stat angriper. Dette var en svært urolig og destabiliserende periode i Kina og derfor også i Asia. Japan prøvde å utnytte denne situasjonen ved å angripe Kina i 1937. Krigen mot Japan varte til 1945 og var svært blodig. Japanerne ødela, brente og drepte i sin okkupasjon og krig med Kina. Det var en svært stygg og blodig krig som tok mange menneskeliv. Kina hadde lenge hatt kontroll over Korea som en koloni, men denne ble tatt av Japan. Under andre verdenskrig invaderte Japan Korea. Borgerkrigen i Kina ble først og fremst utkjempet av kommunistene, under Mao Zedong, og nasjonalistene, under kontroll av Chang Kai-Shek. Da Japan angrep Kina i 1937, bestemte kommunistene og nasjonalistene å flytte fokuset fra hverandre slik at de kunne motstå den nye fienden, Japan. Likevel var det aldri et godt samarbeid mellom dem, men de klarte å legge til side borgerkrigen fram til krigens slutt i 1945. Da brøt borgerkrigen ut igjen, og den kom til å vare fram til 1949. Korea hadde lenge vært under kinesisk kontroll, men ble tatt av Japan i 1910. Den japanske okkupasjonen av Korea varte fram til 1945. Da USA og Sovjetunionen var ferdig med krigen i Europa etter Tysklands fall mai 1945, flyttet de allierte fokuset sitt til Asia og Japan. Japan ble beseiret og de allierte marsjerte inn i Korea fra nord og sør. Amerikanerne kom fra sør og beveget seg mot nord, mens Sovjetunionen kom fra nord og beveget seg sørover. De to hærene møttes på den 38. nordlige breddegrad i 1945. Planen var å gjenforene landet, altså å slå sammen nord og sør til et samlet Korea igjen, men dette skjedde aldri. Slik ble Nord- og Sør-Korea født. Akkurat som Tyskland ble delt i en kommunistisk østdel og kapitalistisk vestdel, ble Korea delt i et USA-vennlig sør og et Sovjetvennlig og kommunistisk nord.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst/transkripsjon: https://laernorsknaa.com/20-norske-folkeeventyr-i-askeladden-som-kappat-med-trollet/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Hei! Nå skal vi snakke om norske folkeeventyr. Eventyr er fantasifulle fortellinger, ofte med snakkende dyr og overnaturlige vesener som troll og nisser. Fortellingene har faste stilmessige trekk, altså skrivemåter som går igjen i flere av fortellingene. For eksempel begynner alltid eventyr på norsk med «det var en gang…» og slutter med «snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.». Eventyr har ofte blitt gjenfortalt muntlig fra generasjon til generasjon, og ble senere skrevet ned. Dette har blitt kalt for folkeeventyr som tilhører den eldste diktningen som er kjent; de er langt eldre enn bøker. For eksempel kan man tenke på Homers «Illiaden» som er ekstremt gammel, og ble fortalt i muntlig form lenge det ble skrevet ned. Så, bare se for dere at familien samles etter en lang dag med arbeid også forteller en av de eldre et eventyr. Barna følger spent med og memorerer vært ord slik at de kan fortelle dem til sine barn en gang i framtiden. Du har sikkert hørt om Grimm brødrene i Tyskland som reiste rundt og samlet tyske folkeeventyr på 1800-tallet. Dette inspirerte Peter Christiansen Asbjørnsen og Moe til å reise rundt i Norge på midten av 1800-tallet, noe som resulterte i det kjente verket «Norske Folkeeventyr». I Norge i dag har alle hørt om Asbjørnsen og Moe – de er svært kjente. Jeg husket at mor og far leste flere av dem til meg da jeg var liten.  I denne episoden tenkte jeg vi kunne fokuserer på den kjente karakteren «Askeladden» som går igjen i flere av dem. Jeg tenkte også vi kunne lese noen av dem sammen. Men først litt om «Askeladden». Askeladden, også kjent som Espen Askeladden, er helten i flere av eventyrene. Eventyrene handler ofte om hvordan Per og Pål, de eldre brødrene til Askeladden, prøver og misslykker i noe. Etter at de har feilet prøver Askeladden og han er den eneste av dem som klarer det. Ofte blir Askeladden framstilt som litt naiv og liten, men også slu og god. Han seirer alltid til slutt og vinner gjerne kongsdatteren og halve kongeriket. Bildet av Askeladden er ofte som en idealtype av «gode norske verdier» som eventyrlyst (lyst til å gå på oppdagelsesferder), mot, hjelpsomhet (det å hjelpe andre) og idealisme. Eventyret vi skal høre i denne episoden er Askeladden som kappåt med trollet. Å ete om kapp betyr å ha en spise konkurranse mellom hverandre. Eventyret begynner på klassisk vis med en problemstilling. Faren til Per, Pål og Espen Askeladden er gammel og har lite penger – han har også en økende gjeld. For å få betalt gjelden sender han sønnene sine til skogen for at de skal få tjent opp litt penger. Først går eldstebroren ut, Per, men i skogen møter han på et troll. Han springer da så kjapt tilbake som han klarer. Den neste sønnen, Pål, gjør akkurat det samme – han går til skogen, møter trollet, og springer så tilbake til faren.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transkripsjon/tekst av episoden: https://laernorsknaa.com/19-kaffi/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Kaffi er ein drikk som blir laga av rista kaffibønner. Desse bønnene er frøa til kaffibær frå visse kaffiartar. Kaffibæra må plukkast når dei er passe modne for så å turkast. Dei turka kaffifrøa blir kalla for kaffibønner. Desse blir varma på ulike temperaturar, alt etter kva smak ein ønsker å få fram. Etter dette kan ein knusa bønnene og bruka det til å laga seg ein varm kopp kaffi ved å halda kokane vann på det. Kaffi smakar svært bittert, noko som gjer at mange ikkje liker den første gongen dei drikk det. Det er kanskje koffeinen som gjer at ein held fram, altså fortsetter å drikka kaffi. Ein kan laga til kaffien på ulike måtar, for eksempel kaffilattè, som er kaffi med mjølk i, espresso og iskaffi, berre for å nemna nokre. For min del byrja eg å drikka kaffi med mjølk i for å dempa den bitre smaken. Etter kvart klarte eg også å drikka mørkkaffi. Det kan likevel ta litt tid før ein venner seg til smaken, men plutseleg kjem ein til eit punkt der ein elskar den bitre og gode smaken av denne svarte drikken. Dei tidlegaste teikna til moderne kaffidrikking kjem frå dagens Yemen, sør i Arabia, midt på 1400-talet. Kaffibønnene vart først brukt til religiøse formål. På seinare tidspunkt diskuterte muslimar om drikken var haraam, forboden, ettersom den var stimulerande. Drikken var dermed forboden i ein 30 års periode frå 1511 til 1540-talet då den igjen blei godteken. Drikken spreidde seg frå Arabia til Europa på 1500-talet. Ordet «kaffi» kjem faktisk frå arabisk, «qahwah», som blei lånt frå ottomansk tyrkisk, «kahve», og kom til norsk frå det nederlandske «koffie». Dette er nok grunnen til at ordet er svært likt på mange språk. Frå dette ordet har ein fått fleire samansette ord som for eksempel kaffipause. Ordet kaffipause oppstod i Stoughton, Wisconsin blant konene til norske immigrantar. Mange arbeidsstader har offisielle kaffipausar til bestemte tidspunkt. Drikken har altså hatt stor påverknad på språket og kultur. Kaffi var faktisk ein ganske viktig drikk for opplysningstida. Opplysningstida var ein periode i Europa på 1700-talet då fleire og fleire fokuserte på vitskap og fornuft. I samband med dette blei det oppretta fleire såkalla kaffihus rundt omkring i Europa. På desse kaffihusa kunne folk kome og diskutera og snakka om vitskaplege verk. Kaffien gjorde at folk blei meir konsentrerte til forskjell får barane der folk drakk alkohol. Alkohol, som du nok veit, er ikkje den beste drikken for å konsentrera seg. Kaffihusa var dermed eit godt alternativ for dei som ønska å møta likesinna, folk som tenkte likt og også ønska å diskutera. Det er mykje som tyder på at «Encyclopédie» av Denis Diderot, Voltaire, og Rousseau vart født i eit slik kaffihus. Kaffien gjorde også at folk drakk mindre alkohol og kan slik ha gjort innbyggjarane sunnare og meir effektive. Dette kan ha påverka veksten av kapitalisme og modernisme. Drikken har utvilsamt vore svært viktig for utviklinga av Europa.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript/text of the episode:  https://laernorsknaa.com/18-kampen-om-tungtvannet-tv-serie/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Jeg synes at dette er en av de beste norske seriene man finner. Serien er svært spennende! Det føles ut som om man lever i gjennom hendelsene med karakterene. Hva kommer til å skje hvis tyskerne klarer å utvikle en atombombe? Kommer de til å sprenge hele Europa? Hva vil skje med verden? Nei, de allierte må gjøre alt de kan for å stoppe dem for å unngå katastrofe. Et norsk lag får i oppdrag å sprenge produksjonen. I serien føles det ut som om hele Europas skjebne ligger i hendene på fire nordmenn. Skjebne vil si noe som er avgjørende for ens liv, «destiny» på engelsk. At skjebnen «ligger i hendene» på noen vil si at de har mulighet til å bestemme hva som kommer til å skje. Fire nordmenn står i mellom suksess og katastrofe, eller slik ser det hvert fall ut i serien. Og rundt hvert hjørne lurer fienden. Serien er spennende, men også tankevekkende. Den tvinger oss til å reflektere over hva som kunne ha skjedd om ting hadde utviklet seg annerledes. Tyskerne var aldri i nærheten av å utvikle en atombombe, men det kunne ikke de allierte vite i sin samtid. Vi vet fra Manhattan Prosjektet at amerikanerne holdt på å utvikle sin egen atombombe med støtte fra Storbritannia. Man kan skjønne frykten til amerikanerne, britene og alle som ønsket å se at Tyskland skulle falle. Den virkelige operasjonen skjedde februar 1943, et tidspunkt da hele Frankrike, Polen, Balkan, store deler av Nord-Afrika, Danmark og Norge lå under tysk okkupasjon. De allierte holdt på å snu trenden i denne perioden, men de kunne ikke vite hvordan krigen kom til å ende. For mange i samtiden var nok dette den viktigste operasjonen under Andre Verdenskrig, selv om man i ettertiden har visst at tyskerne ikke hadde klart å lage en bombe før amerikanerne. Serien er en bra måte å lære litt norsk på for de av dere som er interessert i å se en spennende serie, fylt med norsk patriotisme og følelser. Dessverre er serien bare på seks episoder, men det er seks svært gode episoder. At serien er så kort gjør det også veldig overkommelig å se den ferdig. Overkommelig vil si noe man kan greie å få til. I norsk TV og film har Andre Verdenskrig vært et hett tema, altså et populært tema. «Kampen om tungtvannet» føyer seg til i rekken av patriotiske norske filmer fra Andre Verdenskrig som «Max Manus», «Ni liv» og «Den 12. mann». Et gjennomgående tema, altså et tema som går igjen, i disse filmene er å vise norsk motstand i møtet med tysk okkupasjon. Norge ble okkupert av Tyskland 9. april 1940, og forble okkupert til krigens slutt i 1945. Kanskje er det en trang til nasjonalisme og patriotisme som gjør at man igjen og igjen går tilbake til denne tematikken. Slik er det også lettere å forenkle handlingen til et narrativ om de gode mot de onde. Nordmennene kjemper med de gode, de Allierte, mot tyskerne, nazistene, de onde.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com  Teksten for episoden (transkripsjon): https://laernorsknaa.com/17-lese-pa-norsk/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Bøker nevnt i podcasten: 1. Phenomena 1: Profetiens utvalgte (Ruben Eliassen): https://www.goodreads.com/book/show/3544456-profetiens-utvalgte 2. Kompani Orheim (Tore Renberg): https://www.goodreads.com/book/show/1895048.Kompani_Orheim?ac=1&from_search=true&qid=csffupFx4J&rank=1 3. Sovjetistan (Erika Fatland): https://www.goodreads.com/book/show/24568113-sovjetistan?ac=1&from_search=true&qid=LJ7px0FNUq&rank=1 Reading books is very important to learn a language. In this episode, I will try to give you some tips on how to get the most out of reading Norwegian. Additionally, I will recommend three books in Norwegian written by Norwegian authors that might be a good start for an intermediate learner.  Man sier gjerne at de som leser mye blir gode til å skrive, og dette gjelder også når man lærer et språk. Dersom man leser mye på språket man lærer, norsk, blir man også mye bedre i dette språket; Ordforrådet blir større, altså det totalet tallet på ordene du forstår; Grammatikk og syntaks blir internalisert – det er slik man virkelig lærer språket. Man forstår og kan bruke grammatikk uten å tenke gjennom utallige bøyinger; det er som om grammatikken kommer av seg selv, akkurat som når morsmålsbrukere snakker språket. Å lese mye er en veldig god måte å internalisere, virkelig lære, språket. Men hvordan bør man lese på et språk man holder på å lære? Bør man sjekke opp og skrive ned alle ordene man ikke forstår? Skal man stoppe opp for hver grammatiske struktur man ikke husker? Og bør man oversette alt til sitt eget morsmål, fra norsk til for eksempel tysk? Mitt svar et nei, nei og atter nei.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcription of the episode: https://laernorsknaa.com/16-kald-krig-i-begynnelsen/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ In this episode, we will look at the beginning of the Cold War. How did it start? Why did it start? Was it avoidable? We will dive into this questions as we examine the events that led to the Cold War. I mange lærebøker står det gjerne at Den Kalde Krigen startet i 1945. Dette er misvisende, altså ikke helt korrekt. Etter krigen samarbeidet Sovjetunionen og USA på flere punkter. For eksempel ble de enige om å dele Tyskland i 4, en til hver av de allierte maktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. I tillegg delte de Korea mellom seg i en sydlig del til USA og en i nord til Sovjetunionen. Sovjetunionen valgte også å støtte FN, de Forente Nasjoner, på engelsk kjent som UN, som var et amerikansk initiativ. Likevel var det også flere ting landene var uenige om. USA ønsket selvstyre for Øst-Europa ved frie demokratiske valg. Sovjetunionen gikk med på å holde valg, men de tillot ikke hvem som helst å vinne. Slik favoriserte de kommunistene og partier som var vennlig innstilt ovenfor Sovjetunionen. Dette var spesielt tydelig i Polen som egentlig tradisjonelt har vært et russisk-fiendtlig land. Man må huske på at Andre Verdenskrig startet for å beskytte Polen mot Tyskland. Dersom Storbritannia og USA lot landet falle i hendene til Sovjetunionen nå etter krigen, ville jo mye av grunnen til at de hadde kjempet den vært forgjeves. At noe faller i hendene til noe eller noen andre betyr at de får kontroll over det. Her betyr det at Sovjetunionen fikk kontroll over Polen. At krigen hadde vært forgjeves for Storbritannia og USA dersom Polen ikke ble frie, betyr at de hadde kjempet krigen uten grunn dersom målet var å beskytte Polen. Det var også uenigheter om hva man skulle gjøre med Tyskland – man hadde delt landet i fire deler, men dette var ikke tenkt som en langtidsløsning. På sikt, altså i framtiden, var målet å slå sammen de fire delene til et samlet Tyskland igjen; selvfølgelig et samlet Tyskland som ikke kunne være en trussel for Sovjetunionen eller Frankrike og Vest-Europa. USA og Sovjetunionen hadde derimot to svært forskjellige syn på hva som burde gjøres med Tyskland. USA samarbeidet med Storbritannia, og de slo sammen sine to deler i januar 1947. Målet var å bygge opp igjen tysk økonomi slik at landet kunne stabiliseres og man kunne gjenoppbygge Vest-Europa. Tysk industri var nemlig svært viktig for den europeiske økonomien. Sovjetunionen var svært skeptiske til dette. De var redde for at USA skulle bygge opp et nytt sterkt Tyskland som kunne angripe og ødelegge Sovjetunionen. Deres strategi i deres egen økonomiske sone var å fjerne industrien og flytte den til Sovjetunionen. I tillegg krevde de store pengeerstatninger for krigen. Den viktigste grunnen til at den Kalde Krigen starter finner man nok i motsetningene mellom nasjonale interesser og ideologi

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/15-engelske-laneord-pa-norsk/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ When two languages meet they tend to loan words from each other. In the case of Norwegian and English, the tendency is for Norwegian to loan more and more words from English. These words are often used in new ways and adapted to the Norwegian language, phonologically, syntactically and grammatically. But should we be worried? Are we using too many English words when there are good Norwegian alternatives?  Når to språk kommer i kontakt med hverandre fører det ofte til at elementer overføres fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norrøn, det språket som ble snakket i Skandinavia for 1000år siden. I dag går det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket å bli aksepterte i skriftspråket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige språket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere låneord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker låneord. Det som er ganske interessant er at disse låneordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. For eksempel verbet to ditch – kvitte seg med – har blitt lånt inn i norsk. Dette kan nå bøyes på norsk som å ditche, jeg ditcher, i går ditcha jeg, jeg har dictcha. På engelsk har ikke substantiver kjønn, men det har de på norsk. Når låneord blir brukt på norsk får de derfor også et kjønn. For eksempel hannkjønn en date, daten. Et clue, cluet – intetkjønn.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/14-sykdom-kultur-og-samfunn/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ What is an illness? A defect of some kind? Is it merely biological or is there a more social aspect to it as well? In this episode, we will examine illness as a part of a social construction. Some diseases are especially imprinted with cultural meaning that does not derive from nature itself.  Cancer is evil, diabetes type II is gluttonous and HIV/AIDS is sinful etc. This has a direct impact on those dealing with the illness and also on political issues, policy and financial support.  Hva er en sykdom? Man kan si at det er en defekt av et eller annet slag. Det er noe som er feil som gjør at man er syk, man føler seg dårlig, og potensielt, så kan det være skadelig. Hvor kommer det fra? Ofte bakterier eller virus. Likevel er det mye som tyder på at sykdom også er en del av en sosial konstruksjon. Sykdommer blir til i en kultur og et samfunn som får definere hva som er et friskt menneske, og hva en sykdom vil si. Sosial konstruksjonisme er et konsept som betegner hvordan fenomen som blir oppfattet som naturlige, men egentlig er påvirket av kulturelle og historiske faktorer. Et eksempel på dette er hvordan vi beskriver en sykdom som kreft. Kreft er ondt, og noe man ikke har kontroll over. Alle kan få kreft. På den andre siden finner vi sykdommer som er forbundet med overvekt, som diabetes type II. I disse tilfellene skylder vi kanskje oftere på den som er syk som lever et dårlig liv som fører til slike sykdommer. Dette påvirker hvordan personen oppfatter sykdommen, seg selv, og også om de søker hjelp. Det finnes flere slike stigmatiserte sykdommer, sykdommer som man gjerne ble sett ned på hvis man hadde. HIV/AIDS er et godt eksempel som mange på 80-tallet forbandt med LGBTQ miljøet. Et annet eksempel er epilepsi som plutselig kan få anfall. For noen kan det være vanskeligere å leve med sigmaen enn det er å håndtere anfallene. Gjerne leter folk med epilepsi etter trygge steder rundt omkring som de kan ha et anfall. I tillegg kan sykdommen ha konsekvenser for livene deres. For eksempel kan det hindre dem i å ta førerkortet, de kan ikke kjøre. Det kan også gjøre det vanskeligere å få seg en jobb.

Link transcriptions:  https://laernorsknaa.com/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ I just wanted to announce to everyone that transcriptions of the episodes are now available at the website of this podcast, which you can find in the description of this episode, and I will include a link to it in all subsequent episodes as well. I hope this can be a useful tool for you when listening, as you are able to more easily follow along and look up the more difficult words that you might not understand. Again, you can find the link to the website in the description of this episode. Thank you. Jeg ville bare annonsere at transkripsjonene til episodene nå ligger ute på nettstedet til podcasten. Du kan finne en link til nettstedet i deskrpisjonen til denne episoden. Jeg kommer til å legge ut en link til nettstedet i de kommende episodene fra nå av. Forhåpentligvis kan dette være et bra hjelpemiddel som gjør det lettere å henge med når jeg snakker, i tillegg til at det blir lettere å sjekke vanskelige ord som dere ikke forstår. Takk.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/13-genmodifisering/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ New technology leads to change in how we conduct our agriculture. Although humans have for a long time been breeding animals to favor certain qualities, technological developments have now made it possible to change the genes directly. How has this been used in modern agriculture? Is it a good thing or should we be worried?  Fenomenet i seg sjølv er ikkje nytt då dette har blitt gjort indirekte i tusenar av år ved å kontrollera paringa til dyr. Ein vel kven som skal parast med kven, og slik kan ein prøva å avla fram dei eigenskapane ein ynskjer. For eksempel har menneskje lyst på kyr som produserer mykje mjølk. Tradisjonelt har ein då latt dei kyrne som produserer mykje mjølk få mange kalvar. Eit anna eksempel er griser med mykje kjøtt. Ein har eit ynskje om store grisar som kan gje mykje mat, og då er det fordel at den største mannegrisen og største kvinnegrisen får ein grisunge saman som forhåpentlegvis blir ein stor gris. Ein kan også gjera det same med planter, for eksempel tomatar. I utgangspunktet var ville tomatar ikkje større enn blåbær. Kanskje ein i framtida vil få blåbær som er like store som tomatar? Hundar var nok truleg den fyrste dyrearten som blei modifisert av menneskje for ca. 32 000 år sidan. Eigenleg er hundar og ulvar same art, men på grunn av menneskestyrt avl, altså at menneske har bestemt kven som skal parast med kven, ser hundar og ulvar ganske ulike ut. På plantesida var kveite, altså det ein lager brød av, den fyrste planten som menneske medviten endra for 9000 år sidan. Altså har genmodifisering ein lang historie. Det som er nytt i dag er at teknologien no har gjort det mogleg å gå inn i organismen og endra spesifikke gen. Den fyrste planten som blei godkjent til å dyrka var tomaten Flavr Savr i 1994 i USA. Ein endra eit gen i tomaten som gjorde at den haldt seg finare lenger, det tok lenger tid før den begynte å rotna. Tomaten blei også modifisert til å smaka betre. Det verker difor som det er mange fordelar med å genmodifisera mat – slik held maten lenger, smaker betre, og er større. Bruken av genmodifiserte planter, GMO, har auka mykje dei siste åra. I 2016 var 12% av all jordbruksareal dekka med GMO planter.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/12-skarre-r/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ In Norwegian, the "r" is usually pronounced as a rolling sound, voiced alveolar trill. For many learning Norwegian, maybe especially people from English-speaking countries, this "r" can be a bit hard to pronounce. Luckily, there is another way of pronouncing the "r" in Norwegian, which is the "skarre r", or the same "r" that is used in for example German and French. This "r" is normal in the Southern and South-Western part of Norway. We will examine this "r" in Norwegian more closely in this episode. Som oftast blir norsk uttalt med ein såkalla rulle-r, rrrr. For mange som lærer norsk kan denne lyden vera ein utfordring. Det er likevel ein betydeleg minoritet som uttaler «r» som rrrr. På norsk kallar me dette for ein skarre-r og det er den same «r» som ein finn på for eksempel fransk og tysk. Lingvistar kallar lyden for ein stemt dorso-uvular frikativ, men eg trur eg held meg til skarr «r». Så mange som 1/3 av nordmenn skarrer på «r», og eg er, som dykk kanskje høyrar, ein av dei. «Skarre»-r er vanleg på sørlandet og sør-vestlandet, ca. frå Bergen og ned langs kysten til Kristiansand. Det har likevel ikkje alltid vore slik. Denne måten å uttala «r» på kjem frå fransken dei snakkar i Paris. Faktisk var det på eit tidspunkt langt i frå alle i Frankrike ein gong som skarra på r’en. Denne skarre «r»en spreidde seg til København i Danmark rundt 1780. Noreg var på denne tida i ein union under Danmark, og «r» spreidde seg difor vidar til Kristiansad i sør og Stavanger og Bergen i vest på 1800-talet. I byrjinga var det eit storbyfenomen, men det spreidde seg seinare til landsbygda.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Transcript to the episode: https://laernorsknaa.com/11-troll-pa-antarktisk/ Article from NRK: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/her-finnes-ikke-korona_-_-det-er-helt-uvirkelig-1.14973996 YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will look at the Norwegian science base "Troll" at Antarctica.  Jansdotter, who will overwinter there this year, tells about her expectations of a life in the ice desert, isolated with only five other people. Antarctica is also the only continent that is yet to be affected by the corona virus.  «Troll» ligger i den norske regionen av Antarktis som heter Dronning Mauds Land. Dronning Mauds Land er 2.7 millioner kvadratkilometer stort, det er 7 ganger større enn hele Norge, og like stort som hele Argentina. Altså et latterlig stort område. Norge gjorde krav på området i 1939, sannsynligvis for hvalfangstrettigheter. I dag derimot er området først og fremst brukt til forskning via Troll stasjonen. Området er oppkalt etter dronning Maud som var dronning i Norge fra 1905 til sin død i 1938, hun var opprinnelig fra Storbritannia, men giftet seg med kong Haakon VII av Norge og ble dermed norsk dronning. Norge har en lang historie på Antarktis, og den kanskje mest kjente nordmannen til å utforske kontinentet var nok Roald Amundsen, den første til å nå det geografiske sydpolen i 1911. I denne episoden skal vi derimot snakke om en liten forskningsstasjon kalt «Troll». Den åpnet som en sommer-forskningsstasjon i 1990, men ble i 2005 til en hel-års stasjon. Sommer på Antarktis er altså vinter for oss. Januar er dermed høysommer der. Det er først og fremst på sommeren det forskes på Troll, da har forskningsstasjonen en kapasitet på 40 personer. På vinteren derimot har stasjonen bare kapasitet til 8 personer. Rett ved forskningsstasjonen ligger en rullebane for fly slik at man kan fly til og fra forskningsstasjonen.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/10-falske-venner-mellom-norsk-og-engelsk/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ In this episode of Lær Norsk Nå!, we examine some false friends between Norwegian and English. Often, when two words look the same in closely related languages such as Norwegian English, they tend to mean the same thing. However, in some circumstances, that is not the case. I will look at some of these false friends between the language:  Best VS bestte Beware VS bevare Billion Actual VS aktuell Accurate  Vs akkurat Norsk og engelsk er nært beslektede språk med flere fellesord. For eksempel egg, klubbe (club), lån (loan), troll, reinsdyr (reindeer), råtten (rotten) osv. I tillegg har norsk lånt flere ord fra engelsk som jeans, burger, pc osv. Likevel finnes det ord som ser like ut på begge språkene, men som betyr forskjellige ting. Dette kalles for «falske venner». Jeg tenker nå å gå i gjennom noen av disse falske vennene og gi eksempler på hvordan de kan brukes på norsk.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/9-dunning-kruger-effekten-psykologi/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate Norwegian learner that wants to improve their listening skills in the language through interesting material adapted to their level. In this episode, we talk about the Dunning-Kruger effect, a psychological phenomenon. The effect tells us that the more ignorant in a subject tends to highly overestimate own skills and knowledge. For example, a person that has read one article about quantum-physics is likely to overestimate own knowledge in the field and be way too confident. Experts, on the other hand, are also affected by the Dunning-Kruger effect as they  tend to overrate others knowledge. The average person, however, tends to know far less that the expert expects.  Dunning-Kreuger effekten vil si at folk tror at de er smartere og bedre i noe enn de egentlig er. Dersom man ikke har opparbeidet seg den nødvendige kunnskapen og ferdighetene klarer man ikke å innse ens egen inkompetanse. Altså man vet ikke egentlig hvor mye man ikke kan, i stedet fokuserer man gjerne heller på det man kan. Da vil man gjerne tro at man kan mer enn man egetlig gjør. De som har en kombinasjon av dårlig selv-innsikt og lite kunnskap er gjerne spesielt utsatt for Dunning-Kreuger effekten.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/8-harry-potter/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ I grew up with the Harry Potter series which has profoundly influenced me. It is one of the most successful book series ever and has made a deep cultural footprint in the early 21st century. In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will talk about the Harry Potter series with a special focus on the Norwegian translation of the books. Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate learner.  Harry Potter ble fort et kulutrelt mega-fenomen. Bokserien har solgt over 500 millioner bøker og har blitt oversatt til 80 språk, blant dem latinsk og gammel-gresk (!) I denne epsioden ser vi nærmere på Harry Potter, serien som fulgte meg gjennom min barndom. Jeg husker fortsatt når jeg leste bøkene for første gang. Nå har jeg ikke lenger tellingen på hvor mange ganger jeg har lest bøkene. Det var denne serien som vekket lesegleden for min del. Har den gjort et like stort inntrykk på deg?