Summary: <p>E-mail: Laernorsknaa@gmail.com</p> <p>For transcript of the epsiode: <a href="https://laernorsknaa.com/15-engelske-laneord-pa-norsk/">https://laernorsknaa.com/15-engelske-laneord-pa-norsk/</a></p> <p><br></p> <p>YouTube: <a href="https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos">https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos</a></p> <p><br></p> <p><strong>Støtt podkasten: </strong></p> <p>Patreon: <a href="https://www.patreon.com/laernorsknaa">https://www.patreon.com/laernorsknaa</a></p> <p>Donasjon (Paypal): <a href="https://www.paypal.com/donate/?hosted_button_id=KG22H9FPVG22N">Doner (paypal.com)</a></p> <p><br></p> <p>When two languages meet they tend to loan words from each other. In the case of Norwegian and English, the tendency is for Norwegian to loan more and more words from English. These words are often used in new ways and adapted to the Norwegian language, phonologically, syntactically and grammatically. But should we be worried? Are we using too many English words when there are good Norwegian alternatives? </p> <p><br></p> <p>Når to språk kommer i kontakt med hverandre fører det ofte til at elementer overføres fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norrøn, det språket som ble snakket i Skandinavia for 1000år siden. I dag går det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket å bli aksepterte i skriftspråket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige språket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere låneord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker låneord.</p> <p>Det som er ganske interessant er at disse låneordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. For eksempel verbet to ditch – kvitte seg med – har blitt lånt inn i norsk. Dette kan nå bøyes på norsk som å ditche, jeg ditcher, i går ditcha jeg, jeg har dictcha. På engelsk har ikke substantiver kjønn, men det har de på norsk. Når låneord blir brukt på norsk får de derfor også et kjønn. For eksempel hannkjønn en date, daten. Et clue, cluet – intetkjønn.</p>
