Lær norsk nå!

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/49-nasjonalisme/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Sang "Sønner av Norge": https://www.youtube.com/watch?v=5GAootfXA68&ab_channel=NorwegianBaron Nasjonalisme er både en måte mennesker føler tilhørighet til et land og et «folk» og en politisk ideologi. Å føle tilhørighet betyr å føle at man hører til noe. Nasjonalisme er dermed en måte folk føler at de hører til et land eller en gruppe mennesker i et land. Det kan også være en politisk ideologi. Da bruker politikere denne tilhørigheten til nasjonen til et politisk formål. Nasjonalisme slik vi kjenner den i dag utvikla seg på slutten av 1700-tallet i Europa. I denne perioden var nasjonalismen viktig i utviklinga av de moderne nasjonalstatene som for eksempel Frankrike, England, Italia og Tyskland. Nasjonalismen var også viktig i utviklinga av Norge og en norsk identitet, spesielt etter vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I denne episoden skal vi se nærmere på betydninga av nasjonalisme, både historisk og nå i dag. Nasjonalisme er et ganske moderne begrep. Det stammer ifra slutten av 1700-tallet, blant annet med at land fokuserte mer på hva som var unikt med deres kultur og språk. I Norge var det for eksempel viktig å utvikle et eget skriftspråk. Vi kunne jo ikke skrive dansk dersom vi ønska å være et eget land, en egen nasjon. I tillegg fikk vi en egen nasjonalsang, norske folkeeventyr blei samla til ei bok, folk begynte å bruke bunad, en egen nasjonaldrakt. Det var også på 1800-tallet at Norge fikk sitt eget flagg. Før hadde vi bare brukt det samme flagget som Danmark. Dette er eksempler på symboler med nasjonalistisk verdi. Slike symboler er viktige for at folk skal få en følelse for hva Norge er. Det norske flagget representerer Norge. Men hva er Norge? Symboler kan tolkes veldig ulikt alt etter hvem som tolker dem. Dette gjør at det er lett å samle seg om slike symboler. De kan representer veldig ulike ting for folk. Selv om nasjonalisme er et ganske moderne fenomen, betyr ikke det at mennesker før i tida ikke hadde følelser til hvor de kom fra. Vi har mange historiske kilder om personer som er stole av sine hjemsteder. I Romerriket fantes det for eksempel en sterk patriotisk følelse til imperiet. Det var for eksempel stor forskjell på en romer og en barbar, en ikke-romer. I antikkens Hellas var også folk veldig stolte av bystaten de kom fra. Athenere hadde sterke følelser til å komme fra Athen, mens folk fra Sparta hadde lignende følelser til Sparta. Følelser om å høre til et område og et folk ser altså ut til å være i vår menneskelige natur. Det er veldig menneskelig å ha følelser om tilhørighet til steder og til andre folk.

You can write the questions in Norwegian or English, pick the one you prefer :)  Epost: Laernorsknaa@gmail.com    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/48-feminisme/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Feminisme er en fellesbetegnelse på sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. På norsk sier vi gjerne likestilling, altså at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet «femina» som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr «kvinne» for å betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom både menn og kvinner? Vi kaller det for «feminisme» fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som også betydde å kjempe for like rettigheter. Kvinner hadde færre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Dette er grunnen til at vi kaller det for «feminisme». La oss nå gå litt nærmere på historien til feminisme. Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden på ca. 1700-tallet. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge før 1700-tallet. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen år siden. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. Christine levde på 1300- og 1400-tallet i Frankrike, altså i middelalderen. Hun blir ofte kalt for den første feministiske filosofen. Det var veldig få kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Hun mente at også kvinner burde få utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. Hun mente også at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem. På slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. For eksempel var det flere forfattere som begynte å skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde fått til igjennom historien. Slik viste de at også kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. Mange skreiv også at kvinner var like intelligente som menn. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/47-samisk/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ I dag skal me snakke om samar og samisk. Samar er eit urfolk i Noreg. Urfolk er folkegrupper som har budd ein stad i svært lang tid. I Noreg er samar eit urfolk ettersom det har vore samar i Noreg i fleire tusen år. Historisk har samane først og fremst vore busette i Nord-Noreg, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest i Russland. I dag er det omtrent 100 000 samar i verda, og dei fleste av dei kjem frå Noreg. I Noreg bur det ca. 50 000 til 60 000 samar. Samanlikna med det totale folketalet i Noreg på over fem millionar, så er det ikkje så mange samar i Noreg. Likevel har dei vore her lenge, og dei har ein lang historie i Noreg. For eksempel handla vikingar og samar med kvarandre. I følgje ei myte skal den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre frå 800-talet, ha gifta seg med ei samekvinne som heitte Snøfrid. Samane er altså ein viktig del av norsk historie og levde tett ved sidan av dei norrøn-snakkande i sør. Men kvar kom samane frå? Samane utvandra frå Volga-regionen i Russland for mange tusen år sidan. Dei vandra til nordlege Skandinavia. Språket til samane, samisk, er eit finsk-ugrisk språk. Finsk-ugrisk er ein språkfamilie akkurat som indo-europeisk. Dette tyder altså at norsk og samisk ikkje er i slekt med kvarandre. Faktisk er norsk og russisk likare kvarandre enn norsk og samisk. Samisk er i slekt med språk som finsk, estisk og ungarsk som også er finsk-ugriske språk. Likevel er ikkje samisk berre eit språk. Samisk er ei gruppe av språk som er i slekt med kvarandre, men kan vera veldig ulike kvarandre. Det er altså ikkje ulike dialekter av same språk, men forskjellige språk. I alt er det ti samiske språk. Desse kan delast i to hovudgreiner: Vestsamiske språk og austsamiske språk. Dei vestsamiskespråka er nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, pitesamisk og umesamisk. Alle desse blir snakka eller har blitt snakka i Noreg. I tillegg har det vore skolesamisk som er eit austsamisk språk. Andre austsamiskespråk er enaresamisk, akkalasamisk, kildinsamsik, tersamisk og kemisamisk. I Noreg har seks av desse samiske språka blitt snakka av samar, men i dag er det berre nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk som blir snakka i Noreg. Dei andre tre har døydd ut her i landet. Totalt snakkar omtrent 30% av alle samar eit samisk språk. Det vil seie at det finnes omtrent 30 000 som kan samisk. Av desse er det berre 15% som også kan skriva samisk. Dei samiske språka er altså veldig små språk. Nordsamisk er det største samiske språket. 90% av alle som snakkar samisk, snakkar nordsamisk. Dei aller fleste av desse bur i Nord-Noreg i fylka Troms og Finnmark. Dette vil seie at nesten alle som snakkar samisk bur i Noreg, og mange stader, spesielt i Nord-Noreg, er det mogleg å få undervisning i samisk. Slik kan dei som snakkar samisk også læra å lesa og skriva det. Det er veldig viktig for at samisk skal overleva som språk. Når ein seier samisk, meiner ein som oftast nordsamisk ettersom det er det største samiske språket. Likevel er det viktig å huska på at det også finnes andre samiske språk.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/46-tilbakeblikk-pa-aret-2020 YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ I januar 2020 skjedde det tre store hendelser i verden. For det første blei Qasem Soleimani, en iransk general, drept av en amerikansk drone. Dette førte til stor spenning mellom de to landene. Mange snakte om at det kunne bryte ut krig mellom USA og Iran. At en krig bryter ut, vil si at to land erklærer krig mot hverandre. Å bryte ut gjør at det føles mer plutselig ut. Den andre hendelsen var at Brexit endelig blei fullført. 31. januar blei Storbritannia det første landet til å forlate den Europeiske Union. Den tredje hendelsen var rykter om spredningen av et nytt virus i Wuhan i Kina. I januar føltes de to første hendelsene mye viktigere ut enn et nytt merkelig virus. Dette nye viruset var en ny variant av koronaviruset. Dette har prega hele 2020. I januar var det bare 10 000 offisielle tilfeller av koronasmittede. Det var ikke mer enn 10 000 som var smitta med korona i hele verden på dette tidspunktet. Dersom de kinesiske myndighetene hadde vært mer åpne om viruset og om de hadde vært raskere å reagere, så kunne kanskje pandemien ha blitt unngått. Dessverre var de få som reagerte. Den kinesiske legen Li Wenliang var et unntak. Wenliang advarte allerede i slutten av desember 2019 om at det nye koronaviruset var veldig farlig og at man måtte gjøre noe straks, altså med en gang. Han så at folk holdt på å dø av et nytt virus; de fikk ikke puste. Wenliang var en av flere kinesiske leger fra sykehuset i Wuhan som advarte mot koronaviruset. Kinesiske myndigheter valgte å dysse ned disse advarslene i stedet for å handle. Å dysse ned betyr at de prøvde å hindre noe fra å bli kjent. Wenliang døde 7. februar 2020 av det samme viruset han hadde advart mot. Han døde bare 33år gammel. Han var en av flere leger i Wuhan som døde av viruset. De kinesiske myndighetene hadde innen februar snudd. De unnskyldte seg ovenfor Wenliang. I tillegg innførte de en full nedstengelse av hele Wuhan. Dessverre var det for seint. Viruset holdt allerede på å spre seg til nye land rundt om i verden. I februar var det 86 000 som var smitta av korona. Det var mer enn åtte ganger så mange som i januar. Likevel føltes viruset så langt unna, fortsatt. Koronaviruset var et kinesisk problem. Det var i hvert fall det vi sa til hverandre. Europa ligger langt borte fra Kina. Vi snakka fortsatt mer om den koreanske filmen «Parasite» som blei den første ikke-engelskspråklige filmen som vant Oscar for beste film og begravelsen for den tidligere basketballspilleren Kobe Bryant. Men det skjedde ting i Italia og Iran. Det nye viruset begynte å spre seg. Nord i Italia begynte smitten å øke kraftig i slutten av februar. Jeg hadde nettopp blitt ferdig med å søke på utveksling til Torino som ligger nord i Italia til høsten 2020. Kanskje jeg måtte avlyse det? Jaja, uansett var det fortsatt trygt i Norge. Ikke sant? Italia ligger mye nærmere enn Kina, og viruset begynte å føles mer ekte ut nå. Ikke bare noe som skjedde langt borte i Kina.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden:https://laernorsknaa.com/45-norske-juletradisjoner/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Mange juletradisjoner i Norge stammer fra 1800-tallet. At de stammer fra 1800-tallet betyr at de kommer fra den tida. I løpet av 1800-tallet skjedde det store endringer politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i Norge, akkurat som i mange andre europeiske land. Dette gjorde at mange gamle tradisjoner blei glemt, mens nye blei laga. Mange av juletradisjonene i Norge er egentlige importerte fra andre land. Det vil si at mange tradisjoner som vi i Norge tror er norske, egentlig kommer fra andre land. For eksempel kommer julekalendere, adventsstjerna, adventskrans og juletre alle fra Tyskland. I senere tid har også flere nordmenn tatt inn amerikanske juletradisjoner og tradisjoner fra andre land. Likevel har vi også tradisjoner som ikke er importerte, men som er mer spesielle for Norge. I mange norske byer og bygder er det vanlig å ha spesielle julemarked med pyntegjenstander, julemat og julegodt og aktiviteter. Ofte er det veldig fint lagt til med pynt og julelys. I Trondheim har de ofte et slikt julemarked på torget i sentrum. Ellers er det vanlig å ei julegran i byene. I tillegg er det mange steder som organiserer juleteater eller julekonserter. På julekonsertene er det vanlig å spille de mest kjente norske og utenlandske julesangene. Før jula er det også vanlig at mange bedrifter, foreninger og vennegjenger har julebord. Et julebord er en fest før jul der man spiser julemat og kanskje drikker vin eller noe annen alkoholholdig drikke. For bedrifter er det en mulighet til å gjøre noe koselig sammen med kollegaer før julaften. Mens vennegjenger kanskje har lyst til å ha en liten julefeiring sammen før de feirer selve julaften med familie.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/44-norsk-julemusikk/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Sanger fra 1800-tallet: "Jeg er så glad hver julekveld" med Sissel Kyrkjebø: https://www.youtube.com/watch?v=e4TUN0aPcs8&ab_channel=Sissel-Topic  "Kling no klokka" med Garness: https://www.youtube.com/watch?v=bMBN3Vfaegs&ab_channel=Garness-Topic "O jul med din glede": https://www.youtube.com/watch?v=Kxwqg7HHvpg&ab_channel=PaulFleming «Så går vi rundt om en enebærbusk»: https://www.youtube.com/watch?v=TwXXb1egTPc&ab_channel=PaulFleming Sanger fa tidlig til midten av 1900-tallet:  «På loven sitter nissen»: https://www.youtube.com/watch?v=P8NNeT6jyQw&ab_channel=Buggeg%C3%A5rden «Julekveldsvisa» av Alf Prøysen: https://www.youtube.com/watch?v=mde5DK7jPug&ab_channel=Pr%C3%B8ysenLegend «Musevisa» av Alf Prøysen: https://www.youtube.com/watch?v=7UMWQeTF5qM&ab_channel=AlfPr%C3%B8ysen-Topic «Det lyser i stille grender»: https://www.youtube.com/watch?v=tp7M9YlIIrQ&ab_channel=Morten Moderne norske julesanger: "En stjerne skinner i natt": https://www.youtube.com/watch?v=_ilTwan9A8M&ab_channel=ThaChrimsChrams "Himmel på jord" med Kurt Nilsen: https://www.youtube.com/watch?v=Kbg--yUq0So&ab_channel=JosephHenryKing  «Nordnorsk julesalme» : https://www.youtube.com/watch?v=6wwPPTQqikA&ab_channel=bjarbirk «Hematt tel Jul» av Vazelina Bilopphøggers: https://www.youtube.com/watch?v=rCrdwRyQM9M&ab_channel=kaste94 «Stjernesludd» med Kurt Nilsen: https://www.youtube.com/watch?v=LFMhm41S9bc&ab_channel=KurtNilsen-Topic "Sonjas sang til julestjernen" fra "Reisen til Julestjernen (1976): https://www.youtube.com/watch?v=ytMKOdOg-n0&ab_channel=haraldpaulsen76 «Vi tenner våre lykter» med Katzenjammer: https://www.youtube.com/watch?v=ToFpo4KAz0s&ab_channel=TheReal.MrPresident Sang på slutten:  «Gje meg handa di venn» med Kurt Nilsen og Helene Bøklse: https://www.youtube.com/watch?v=anv_FVWzYhs&ab_channel=01Hege

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/43-advent/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Tenn lys (sang): https://www.youtube.com/watch?v=EA0tJCaLAc8&ab_channel=KirkensN%C3%B8dhjelp Luciasangen: https://www.youtube.com/watch?v=TJ_dKMDxq4I&ab_channel=Pudding-TV Nå går vi inn i adventstida her i Norge. Advent er ei kristen høytid som markerer begynnelsen av ventetida fram til julaften. Advent varer i fire uker fram til jul og begynner alltid på en søndag. Det betyr at advent kan starte på en dag mellom 27. november og 3. desember. Med advent begynner også kirkeåret. Kirkeåret er en kalender som viser alle de kristne feiringene som den Norske Kirka feirer. I år, 2020, starta advent 29. november. I Norge er jula en av de viktigste høytidene i løpet av året. Det er kanskje den viktigste høytida. Advent er ventetida før dette. Her i Norge har vi noen faste tradisjoner i adventstida. I dag tenkte jeg vi kunne se litt nærmere på ventetida før jul. Hva betyr advent? Advent kommer fra latin: Adventus Redemptoris eller Adventus Domini. Det betyr «frelserens ankomst» eller «Herrens ankomst». «Frelseren» eller «Herren» betyr i denne sammenhengen Jesus. Advent er en del av ei kristen feiring og det latinske navnet viser at det er en svært gammel feiring. Navnet kommer fra den katolske kirka, men det har overlevd reformasjonen i Norge. Reformasjonen var da Norge gikk fra katolisismen til den Lutherske reformerte kristendommen. I dag er det mange som ikke tenker på advent som en kristen høytid, men ser på det som en viktig norsk høytid. Likevel er det ikke bare i Norge at man markerer advent. Markere advent vil si at man har noen faste markeringer for høytida. Også andre steder i verden feirer de advent.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/42-norront/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Dette var eit utdrag av «Voluspå», eit dikt om norrøne gudar og heltar skrive ned på 1200- og 1300-talet på Island, men forteljinga er nok mykje eldre. Teksten er skriven på norrønt. Norrønt er forfaren til språka snakka i Skandinavia i dag, altså norsk, svensk og dansk. Forfar vil seie den nokon stammar i frå, ofte veldig langt tilbake i tid. Norrønt er altså norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk frå 700-talet til 1400-talet. Ein kan samanlikna det med gammal-engelsk som er forfaren til moderne engelsk. I denne episoden skal me sjå nærmare på historia til norrønt. Det trur eg også kan hjelpa å forstå betre kor norsk kjem i frå. Før norrønt igjen, snaka dei urnordisk i Noreg. Urnordisk var forfaren til norrønt, og ein kan seie at folk snakka urnordisk i Skandinavia frå 200 til 700. I Danmark, Noreg og Sverige har dei funne steinar med urnordisk på. Det er ikkje lange tekstar, men det gjer at me veit litt korleis det såg ut. Dette har hjelpt oss til å forstå betre språkhistoria til norrønt og andre germanske språk. Dei som budde i Skandinavia på denne tida brukte runealfabetet for å skriva ned tekstane. Runealfabetet er annleis enn det latinske alfabetet som moderne norsk blir skrive på. Norsk er i dag skrive med dei same bokstavane som engelsk, mens urnordisk nytta andre bokstavar.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/41-soria-moria-slott-folkeeventyr/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Sissel Kyrkjebøs "Soria Moria": https://www.youtube.com/watch?v=slzWUkpXO9o&ab_channel=sisselfan Flere folkeeventyr: http://folkeeventyr.no/ I denne episoden skal vi gå igjennom et av de mest kjente norske eventyrene, nemlig «Soria Moria slott». Eventyret ble skrevet ned på 1800-tallet, men er sannsynligvis mye eldre enn det. Alle nordmenn har hørt om Soria Moria, selv om de kanskje ikke vet akkurat hva det er. I 2019 kom «Askeladden 2» ut på kino i Norge. Filmen handler om Soria Moria slottet. Teodor Kittelsen, en kjent norsk maler, malte et av de mest kjente norske maleriene med dette eventyret som motiv. Det er dette maleriet jeg har brukt som bilde på denne episoden. Nå skal vi gå igjennom eventyret og jeg kommer til å stoppe opp og forklare vanskelige ord og uttrykk, i tillegg til å komme med en kjapp oppsummering for hver del. Først tenkte jeg å oppsummere hele eventyret. Eventyret handler om Halvor som reiser ut med en skipper for å oppleve nye land. Etter en storm kommer de til et ukjent land. Halvor går rundt og utforsker. Til slutt kommer han til et slott der han finner ei prinsesse. Prinsessa ber Halvor om å gå ettersom det er et troll der, men Halvor er går ikke. Da får han beskjed om å drikke en drikk og ta et sverd som henger på veggen. Halvor tar sverdet og bruker det til å drepe trollet. Prinsessa blir veldig glad, men vil gjerne at Halvor også skal redde søstrene sine som er fanga i andre slott av andre troll. Halvor reiser til disse slottene og dreper trollene. Han redder alle prinsessene. Etter dette får han hjemlengsel, han vil gjerne reise hjem igjen for å se familien sin. Han får en ring av prinsessene, men de sier at han ikke må nevne dem ettersom han da ikke kan komme tilbake. Halvor kommer hjem kledd i svært fine klær. Familien kjenner han først ikke igjen, men han sier så hvem han er. De blir svært overrasket og ønsker å vise ham til jentene i bygda. Halvor forteller disse jentene om prinsessene han har møtt, noe som gjør at prinsessene blir tryllet til stedet. Prinsessene tar ringen fra Halvor og forsvinner igjen. Siste del av eventyret handler om hvordan Halvor prøver å leite etter prinsessene og Soria Moria slott. Når ham kommer fram til slottet, ser han at det skal holdes et bryllup der. Han klarer å stoppe bryllupet og gifter seg da med en av prinsessene. Slik slutter eventyret. La oss høre det faktiske eventyret.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transkripsjon/tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/40-hoyrepopulisme-i-norge/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Politikken blir til vanlig skilt i venstre og høyre, der venstrepartiene tradisjonelt har vært mer innretta mot arbeiderklassen, mens høyrepartiene gjerne har vært mer konservative. Dette klare politiske skillet holder på å bryte sammen i mange land i verden i dag. Globalisering, global oppvarming og finanskriser gjør at det er større usikkerhet i politikken i dag. Dette skaper utilfredshet, usikkerhet og frykt blant store deler av befolkningen. Ekstreme høyre og høyrepopulistiske partier har gjerne vært de flinkeste til å utnytte disse endringene. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se litt nærmere på høyrepopulisme i Norge, men først skal vi prøve å definere begrepet. Hva er høyrepopulisme? Det er vanskelig å definere det som bare én ideologisk tilhørighet, altså det virker som om høyrepopulisme er et ganske bredt og vidt begrep. De partiene som til vanlig bli kalt for høyrepopulistiske kaller seg selv gjerne for nasjonalister, patrioter, nasjonalkonservative, alternative eller liberalister. Ofte inngår navnet på landet som en del av partinavnet, som for eksempel Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti, New Zealand First og United Kingdom Independent Party (ofte forkorta til UKIP). Man ser spesielt tre kjennetegn ved høyrepopulisme:

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/39-kroppspress/ Epost: Laernorsknaa@gmail.com YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Kroppspress er et ganske nytt norsk ord som reflekterer samfunnsutviklinga i den siste tida. Kroppspress betyr et press fra samfunnet om hvordan vi bør se ut. For kvinner vil dette gjerne idealet være slanke og muskuløse, men samtidig feminine kropper med klare former. For menn er idealet gjerne svært muskuløse, store og sterke kropper, men samtidig med veldig lav kroppsfettprosent. Disse idealene skaper et kroppspress til hvordan vi bør se ut. Og alt rundt oss forsterker dette presset. For eksempel ved å se modeller på TV, reklame, musikkvideoer, kjendiser, treningsblogger, instagram modeller, influensere og så videre. Det er mange kilder som fører til kroppspress, kanskje spesielt i vår digitaliserte verden med internett og sosiale medier. Selv om jeg nå snakker om kroppspress som et moderne fenomen, er dette langt ifra sant. Kroppspress er ikke noe nytt. Det har vært kroppspress i alle kulturer og samfunn gjennom historien. Kroppspress er tross alt knyttet til et kroppsideal. Disse kroppsidealene har endret seg over tid og fra kultur til kultur. For eksempel var kroppsidealet til kvinner i middelalderen i mange vest-europeiske samfunn ganske annerledes fra i dag. I middelalderen var kroppsidealet for kvinner å være litt mer lubne, med tydelige former og litt kroppsfett. Kroppsidealet for menn var også annerledes mange steder før. For eksempel var det mer fokus på beina til menn enn overkroppen på 1500-tallet i England. Man skulle ha kraftige bein og gjerne langt hår. Det var mindre fokus på overkroppen og six-pack, slik som i dag. Kroppsideal er altså ikke statisk. Det har ikke alltid vært slik det er i dag, og det kommer også til å forandre seg i framtida. Kanskje de i framtida vil le av vårt bilde av kroppsidealer for de to kjønnene? Hvem vet. Uansett er kroppsidealet med på å skape kroppspress, og kroppsidealet avgjør også hvordan dette kroppspresset er. Kvinner med klare kurver og litt fett i middelalderen krever andre vaner enn den tynne, men muskuløse kvinneidealet i dag. I middelalderen var det vanligere med sultkatastrofer, noe som gjorde at mange i perioder var veldig tynne. Kanskje kroppsidealet til kvinner i denne perioden reflekterer dette? Kvinner med litt mer fett hadde gjerne bedre tilgang til mat, og var dermed også sannsynligvis sunnere. Det kan være viktig å huske på at det kroppspresset som finnes i dag er knyttet til et kroppsideale som kommer til å forandre seg i framtida. Vi bør derfor ikke vær alt for opptatt av å se akkurat ut som kroppsidealet er i dag. Man trenger ikke se lenger enn til 1990-tallet for å se et kvinnekroppideale som var annerledes enn i dag. På 90-tallet var det gjerne et press for kvinner å være tynnest mulig. I denne perioden kan man se kvinnelige modeller som er svært tynne, kanskje til og med sykelig tynne. Dette gjorde nok at mange jenter og kvinner utvikla anoreksi og andre spiseforstyrrelser. Slik kan kroppspress påvirke oss negativt.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Nettside: https://laernorsknaa.com/intervju-med-ivar-sandnes-jaeren-trondheim-og-ski/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Hei og velkommen til en ny episode av «lær norsk nå!». I denne episoden skal vi snakke med Ivar, en venn som jeg også bor med. Og vi skal snakke om blant annet stedet han kommer fra, stedet jeg kommer fra, Trondheim og snø og ski. Dette vil være en slags samtale, så det er en litt annerledes episode fra det dere er vant til. Vi snakker begge på dialekt. Det kan nok derfor være litt vanskeligere å forstå, men det gir god trening i å kunne forstå andre dialekter. I tillegg kan dere høre på episoden flere ganger, noe som gjør det lettere å forstå. Kos dere!

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/38-presidentvalget-i-usa/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Tirsdag 3. november 2020 avholdes neste presidentvalg i USA. Når denne episoden blir laget, er det bare noen dager til. Kanskje du som hører på episoden nå allerede vet hvem som har vunnet? Uansett tenkte jeg at dette var en god anledning til å se litt nærmere på presidentvalget i USA. Presidenten i USA er kanskje den mektigste personen i verden, og hvem som vinner vil ha stor betydning også utenfor USA. Presidentvalget i 2020 står mellom det Demokratiske Partiets Joe Biden og kandidaten til det Republikanske Partiet og sittende president Donald Trump. Jeg tenkte å dele denne episoden i tre deler. Den første vil se på presidentvalget i USA generelt – altså hvordan det fungerer og prosessene bak. Den andre delen vil se mer på presidentvalget nå i 2020. Til slutt tenkte jeg vi kunne se litt på hvordan de norske mediene dekker presidentvalget. Altså hva de skriver om presidentkandidatene og hva de fokuserer på. Presidentvalget i USA Før man i det hele tatt kan stille til presidentvalget, er det noen forutsetninger man må tilfredsstille; det finnes noen krav som en presidentkandidat må dekke for å kunne stille: 1. Personen må være født i USA eller dekke kravene til fødselsrettlig borgerskap. 2. Personen må være minst 35år gammel. 3. Personen må ha bodd i USA i minst 14år. I tillegg er det en grense på hvor mange perioder en president kan sitte. Man kan ikke sitte mer enn 2 perioder som president. En periode varer 4år. Dette ble skrevet inn i grunnloven etter at president Franklin D. Roosevelt vant en fjerde presidentperiode i 1944 valget. For å hindre at noe lignende skulle skje igjen, altså at en person skulle kunne sitte mer enn to perioder, ble dette skrevet inn i grunnloven. Det er vanlig at en person som ønsker å bli president melder sitt kandidatur lenge før valget. Kanskje et og et halvt år eller mer. Til forskjell fra mange andre land, er det ikke partiene selv som bestemmer hvilken kandidat de ønsker skal representere dem. Det Demokratiske Partiet eller det Republikanske Partiet bestemmer ikke selv hvilke kandidater som skal representere dem. I stedet er det såkalte primærvalg som bestemmer hvem som kommer til å bli presidentkandidaten for partiet. I primærvalgene er det folket som bestemmer hvem som skal være presidentkandidaten for partiene. Primærvalgene blir avholdt på ulike tidspunkter fra stat til stat, og Iowa og New Hampshire har tradisjonelt vært først ute. Hvordan valgene fungerer og reglene for valgene varierer fra stat til stat.

Email: Laernorsknaa@gmail.com Nettside: https://laernorsknaa.com/updates-on-the-podcast-and-plans-for-the-future/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ I post new episodes every Monday and my plan is to keep doing so in the future. The episodes will probably remain 20 minutes long, but I am open to change the format or experiment with longer and shorter episodes. Please do feel free to contact me should you have any ideas or preferences. I do appreciate feedback. Recently, I have been working on improving the audio quality of the episodes. At the moment, I am re-recording the old episodes so that the audio quality will be adequate so that it will be easier to understand and listen to. When I am posting this epsiode, I have updated episodes 23 to 34 as well as the first episode.  I also have some other plans for the future of the podcast. Ideally, I would like to update the website so that it looks nicer and has more resources available to you. For example, I was thinking about underlining hard words and structures in the transcripts and provide translations for them in the text. One way of doing this would make it so that the translation is available when hovering over the underlined section. I would also like to add some more resources on the website such as my own grammar and syntax sections and an overview of other materials available to learn Norwegian. Moreover, I would really like to expand this project and make a YouTube channel as well. The focus of the YouTube channel would be primarily on Norwegian grammar and syntax, and I think I would like to do it in English. This could be a useful resource to utilize with the podcast. While the podcast provides a lot of authentic Norwegian, the Youtube channel could be a place where I make short, succinct videos on how the Norwegian language works. I would like to provide materials for beginners, intermediates and more advanced learners too. If you have any suggestions, I would really like to hear them. I know that Norwegian is not the biggest language, and neither is it the language with the most resources. So it would be really useful if you could give me some feedback as to what you would like and what would make it easier to learn Norwegian. Finally, I want to announce that I have made a Patreon site where you can support the podcast if you would like to do so. This project takes a lot of my time and I would like to keep improving it. For example by buying a new microphone and by moving the podcast to a more secure hosting service. So if you have the ability to do so, I would like to ask you to consider making a donation to the podcast. I would really appreciate it. I just want to stress that the podcast will, of course, remain free, and so will the transcripts. The patreon site is meant as a way of making it possible to support the podcast, but the podcast itself will remain free for everyone, forever. However, I would like to provide some bonus material for patrons, but more information about this will come in the future. If you should like to support the podcast, please see the link in the description of this episode. Thank you.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/37-depresjon/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ I denne episoden skal me snakka om ein psykisk liding, nemleg depresjon. Depresjon vil seie å vera trist og lei seg over ein lenger tidsperiode. Alle kjenner på at dei er meir lei seg eller mindre motiverte enkelte dagar. Humøret vårt vil gå opp og ned. Det er noko alle opplev. Depresjon er karakterisert av at det varer i ein lenger tidsperiode, minst to veker. Dei som er deprimerte har lågare sjølvkjensle, altså lågare tru på seg sjølv, dei har ofte mindre interesse av aktivitetar som til vanleg gjer dei glede, dei er ofte tristare og har mindre energi. Det finnes ikkje ein enkelt test som kan gjerast for å sjekka om ein har depresjon. For å diagnostisera, altså sjekka om ein person er deprimert, må ein basera seg på kva personen seier og føler sjølv. Depresjon har ikkje naudsynleg ein openbar orsak, akkurat som tristleik ikkje har det. Av og til er ein berre trist, og dette kan også vara ein lenger periode. La oss sjå litt nærmare på kva depresjon er, korleis det påverkar oss og kva ein kan gjera for å bli frisk igjen. Depresjon er ein vanleg liding på verdsbasis. I verda er det 264 millionar som lid av depresjon, altså er ein ikkje aleine om ein lid av depresjon. Depresjon kan delast inn i tre gradar, alt etter kor mange symptom ein person har på depresjon, og kor sterke desse er. Ein deler inn i mild, moderat og alvorleg depresjon. Nokre symptom på depresjon er: · Låg sinnsstemning. Dette vil seie at ein person er meir passiv og mindre motiverte til å gjera ting. · Trist og svært trist. · Mangel på interesse. Ein person som til vanleg synes det er kjekt å springa eller snakka med andre, har mindre lyst til å gjere dette og får mindre glede ut av det. · Redusert energi. Ein orkar mindre og alt er tyngre, både fysisk og psykisk. · Lågare nivå av endorfinar og andre biokjemiske signalstoff i hjernen som gjer oss lykkelege. · Endringar i appetitt. Ein kan gå opp i vekt eller ned i vekt, alt etter korleis depresjonen påverkar appetitten, altså kor lyst ein har på mat. · Søvnmangel eller for mykje søvn. Mange som er deprimerte, slit også med å sova. Alternativt kan dei sova for mykje. · Auke i meiningslause aktivitetar. Deprimerte personar kan visa seg å gjera meir meiningslause handlingar som for eksempel å gå fram og tilbake utan mål og meining. · Treigare rørsler (det tyder bevegelser) og seinare snakk. For at folk skal merka desse symptoma må dei ver ganske sterke. · Kjensle av å vera verdilaus, altså ikkje vera verdt noko, og ei kjensle av skuld. · Større sannsyn for å klandra seg sjølv for negative hendingar, og samtidig ikkje ta æra for positive utfall. Altså har ein deprimert person større sannsyn for å forklara hendingar på ein pessimistisk måte. Slik blir opplevingane av det å mislykkast forsterka. · Det blir vanskelegare å tenka og konsentrera seg. Mange deprimerte slit også med å ta avgjerd, noko som ofte gjer at dei blir meir passive og mindre handlingskraftige. · Tankar om død og sjølvmord.