Lær norsk nå!

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/62-vegetarianisme YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Vegetarianisme betyr at man ikke spiser kjøtt eller fisk. Order kommer fra det engelske ordet for grønnsaker nemlig «vegetables». Dette er fordi et slikt kosthold naturligvis er plantebasert siden man ikke kan spise kjøtt. Ordet blei først brukt på 1800-tallet, men vegetarianisme er ikke et nytt fenomen. Mennesker har vært vegetarianere i veldig lang tid og for ulike grunner. I denne episoden skal vi se litt på hva vegetarianere spiser i stedet for kjøtt, hvorfor man blir vegetarianer og effektene av et slikt kosthold på klimaet og på helsa. Men først ser vi på hva som er forskjellen på vegetarianisme og veganisme, og på noen ulike former for vegetarianisme. Forskjellen mellom vegetarianere og veganere er først og fremst at veganere ikke spiser noen form for dyreprodukter, mens vegetarianere ikke spiser dyr. Dyreprodukter kan være honning, som kommer fra bier, melk fra kyr, og egg fra høner. Veganere kan ikke spise dette, men mange vegetarianere kan spise dem. Likevel finnes det ulike former for vegetarianere. Ikke alle vegetarianere er like. Her er hovedtypene: Lakto-ovo vegetarianere: Både lakto og ovo kommer fra latin og betyr melk og egg. Dette er den vanligste formen for vegetarianere. Det betyr at man kan spise egg, melk og andre meieriprodukter. Meieriprodukter er andre produkter som kommer fra melk som for eksempel ost. De spiser likevel ikke kjøtt, kylling eller sjømat. Lakto vegetarianere: Dette er akkurat det samme som lakto-ovo vegetarianere, bare at lakto vegetarianere ikke kan spise egg. Ovo vegetarianer: Dette er omvendt av lakto vegetarianere. De kan spise egg, men ikke meieriprodukter som melk og ost. Pescetarianer: Pescetarianisme er teknisk sett ikke vegetarianere ettersom de spiser fisk. Likevel kan kostholdet deres ligne mye på et vegetarkosthold ettersom de også holder seg borte fra kylling og kjøtt. De kan betegnes som semi-vegetarianere. Fleksitarianer: Fleksetarianere ligner mye på pescetarianere, men enda mindre strenge. De har, som andre vegetarianere, et kosthold som i hovedsak er plantebasert. Planter, grønsaker og frukt dominerer kostholdet til en fleksitarianer. Likevel kan fleksitarianere også spise litt fisk, kjøtt, egg og melk. En fleksetarianer kan for eksempel komme på besøk hos noen og spise kjøtt til middag, men de prøver å kraftig redusere hvor mye kjøtt de spiser. Så for å oppsummere kan vi si at veganisme er den strengeste formen for vegetarianisme. Det betyr at man holder seg borte fra alle produkter som kommer fra dyr, til og med honning. Fleksitarianere er den minst strenge formen for vegetarianere, og man kan diskutere om det i det hele tatt er en form for vegetarianisme ettersom de kan spise kjøtt.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/61-jaeren YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Jæren er ein region som ligg i fylket Rogaland, sør-vest i Noreg. I Noreg er det 11 fylker og Rogaland er ein av desse. Eit fylke er delt inn i fleire mindre administrative einingar kalla for kommunar. I Rogaland er det 23 kommunar. Jæren er ikkje ein administrativ eining i Rogaland. Det er ikkje éin kommune, men er eit område som består av fleire kommunar. Det er først og fremst dei tre kommunane Hå, Klepp og Time som er Jæren. Kommunane Sandnes, Stavanger, Sola og Randaberg blir ofte kalla for Nord-Jæren, men det er ikkje heilt det same. Folk frå Nord-Jæren kallar seg ikkje for jærbuar og dei snakkar ikkje jærsk, dialekta på Jæren. Det er altså eit skilje frå landet og byen. Sandnes og Stavanger er meir urbaniserte områder enn Jæren. Jæren er meir landleg. Me kjem til å fokusera mest på ekta Jæren, altså Hå, Time og Klepp. Sjølve geografien på Jæren og Nord-Jæren, altså i Sandnes og Stavanger, er ganske like. Det er veldig flatt og få fjell. Dette er grunnen til at me ofte seier Nord-Jæren sidan det geografisk liknar på Jæren. Likevel er det tydelege kulturelle skilnadar mellom Nord-Jæren og Jæren. På Jæren snakkar me breiare dialekt, altså me har ei dialekt som skil seg meir frå bokmål. I tillegg er det eit tydelegare landleg preg over Jæren. På Jæren er det mykje jordbruk. I tillegg til Hå, Time og Klepp så blir av og til kommunen Gjesdal også rekna til Jæren. Gjesdal ligg litt lenger inni landet, medan Hå, Time og Klepp ligg rett med sjøen. I tillegg er geografien litt annleis i Gjesdal samanlikna med Hå, Tim og Klepp; det er litt meir fjell og innsjøar i Gjesdal. I Hå, Time og Klepp er det veldig flatt. Då veit me altså kor Jæren er. Det er eit området som består av tre kommunar, Hå, Time og Klepp, som ligg ved kysten av Noreg. Det ligg på Sør-Vestlandet i fylket Rogaland. Jæren ligg rett sør for Stavanger som er den fjerde største byen i Noreg. Dersom me jærbuar skal forklara kor me kjem frå til utlendingar, så seier me ofte at me kjem frå Stavanger. Det er den nærmaste store byen. Jæren er verken veldig stort eller veldig lite. Det bur ca. 60,000 folk til saman på Jæren, ca. 20,000 i kvar av dei tre kommunane. Området er ca. 550 kvadratkilometer stort. Oslo er 450 kvadratkilometer stort, så Jæren er litt større enn heile Oslo. Jæren er altså ikkje veldig stort i areal eller folketal, men det er heller ikkje veldig lite. Grunnen til at eg lagar ein episode om Jæren er at eg kjem derifrå. Eg kjem frå Jæren. Endå meir presist så kjem eg frå Hå kommune som ligg sør i Jæren. Namnet «Jæren» kjem frå det norrøne ordet jaðarr og betyr «kant». Det refererer til at Jæren er ein kant ved havet. Det er veldig tydeleg om du ser på eit kart over Jæren. Då kan du sjå at det ligg som ein kant mot havet. Dette havet er då Nordsjøen. Det er tydeleg å sjå at Jæren ligg som ein kant mot sjøen ettersom det nesten ikkje er øyer utanfor kysten. Langs jærkysten er det nesten ikkje øyer.

Watch the video of the dialogue: https://www.youtube.com/watch?v=_XmRSc_XQNc&ab_channel=LearnNorwegianNow%21 Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/dialog-med-ole-broren-min-om-paske-og-hytta YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/60-svalbard-globale-frokvelv/  YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Det globale frøkvelvet på Svalbard var Noregs gove til verda. Det blei kalla for dommedagskvelvet. Eit kvelv er eit rom som er sikra godt mot ver, vind, brann og innbrot. Det er laga for å vera trygt. Det som skal vera inni eit kvelv skal vera trygt. Frøkvelvet på Svalbard er eit bygg som oppevarar frø frå heile verda slik at det skal vera trykt, sjølv om morplanten døyr. Sjølv om krig, klimaendringar eller terror skulle øydeleggje ein plante eller andre genlager, så skulle desse frøa vera trygge på Svalbard. Genbanken på Svalbard skal gjera at me tar vare på mangfaldet vårt, sjølv om noko drastisk skulle skje. Det gjer det mogleg å byggja seg opp igjen. Det er difor det heiter dommedagskvelvet. Kvelvet skal sikra oss mot dommedag. Svalbard er ei øy som ligg nord for Noreg. Den ligg ca. 600 kilometer nord for fastlands-Noreg. Øya er på storleik med Troms og Finnmark, men litt mindre. Det bur omlag 3000 menneskje på Svalbard, og nesten av alle av dei bur i Longyearbyen. Svalbard ligg veldig langt nord. Longyearbyen ligg heile 78 grader nord. For å samanlikna så er det like langt nord som morddelen av Grønland. Grunnen til at det globale frøkvelvet er lagt her er at det er permafrost i bakken heile året. Permafrost tyder at det er frost i bakken heile året. Frø klarar seg best når dei er frosne. Det gjer at sjølv om straumen skulle ryke i kvelvet, så vil det vera frost der. Frøa vil vera frosne sjølv om straumen ryk. Ein annan grunn til å ha dette kvelvet på Svalbard er at det ligg ganske isolert til, samtidig som det er godt utbygd infrastruktur for å koma seg der frå Noreg. Svalbard er dermed eit usannsynleg mål i ein global krig, konflikt eller terrormål. Det er altså lett nok å frakta frøa der, men ligg samtidig isolert og avsidesliggjande til. Ein annan grunn til å ha det på Svalbard er at øya ikkje er hyppig utsett for jordskjelv eller andre naturkatastrofar. Det er altså ein kald, fredeleg og litt isolert stad som passar godt for å halda ting sikre. Det var Cary Fowler som foreslo genbanken på Svalbard. Han var ein amerikansk professor ved Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås, ein stad litt sør for Oslo. I 2004 reiste han til Svalbard og innsåg at dette ville vera ein perfekt stad for å lagra frø frå ulike delar av verda. Sidan me ikkje veit kva slags plantar som kjem til å tåla klimaendringar og framtidas sjukdommar best, er det greitt å ha eit slikt lagar tilgjengeleg. Det fantes allereie slike genbankar rundt omkring, men mange av dei var sårbare. Dei var truga av krig, naturkatastrofar og dårleg drift. Mange ønska ein trygg stad å lagra sikkerheitskopiar av alle frøa. Svalbard var perfekt ettersom det er fredeleg, kaldt og har stabil straumforsyning. Fowler foreslo å byggja ein slik genbank på Svalbard. Dette blei godt motteke i Noreg. Noreg ønskte å bruka dette til å styrka ryktet sitt. Prosjektet blei skildra som ein måte å styrka og bevara Noregs integritet og truverd. Truverd vil seie kor mykje noko eller nokon er til å stola på. I tillegg ville ein at genbanken skulle gje positiv merksemd til Noreg og Svalbard.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/59-paske-i-norge YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Påske er den viktigste høytida i Norge etter advent og jul. Tradisjonen kommer fra den jødiske Pesach, men da via kristendommen. Temaet for påsken er Jesu død og oppstandelse. Påsken starter offisielt på palmesøndag, den første søndagen av påsken. Palmesøndag er en feiring av da Jesus rei inn i Jerusalem på et esel. Andre viktige dager i påsken er skjærtorsdag, dagen disiplene og Jesus samla seg for å spise det jødiske påskemåltidet og de gjennomførte da den første nattverden. Langfredag kommer etterpå. Det er dagen Jesus døde på. 1. påskedagen er på søndagen en uke etter palmesøndag. Dette er høydepunktet i påsken og er dagen da Jesus stod opp igjen og viste seg for disiplene. I Norge er mandagen etterpå også helligdag; den kalles for andre påskedag. Den religiøse delen av påsken har nok blitt tona ned i den moderne norske påskefeiringa. I norsk kultur i dag er påsken først og fremst assosiert med hytteferie og skiturer. Mange leser påskekrim i påsken. I Norge er påsken vårhalvårets lengste ferie og den markerer ofte skille mellom vinteren og våren i Norge. Andre viktige påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster. Det er også vanlig med påskeegg som er dekorerte egg og plastegg med sjokolade og godteri inni. Typisk påskemat i Norge er lam, men i Norge har vi en sterkere julemat tradisjon enn påskemat. Det finnes flere typiske norske julematretter enn påskeretter. Mange nordmenn har hytte i fjellet. Kanskje dere har hørt om norsk hyttekultur før? I Norge er det veldig vanlig at en familie eier en hytte. Ofte eier en storfamilie en hytte sammen. Storfamilie består da gjerne av flere søsken med sine egne familier. Mange har også bare egen hytte som kjernefamilien eier selv. Uansett er det mange i Norge som har hytte, for eksempel i fjellet. De som har hytte i fjellet, pleier å reise der i påsken for å gå på ski og kose seg. På fjellet varer snøen lenger enn nede i lavlandet. Det gjør at det er mulig å gå på ski lenger oppi høyden. Det er nok langrenn som står sterkest i norsk påsketradisjon. Langrenn er å gå tur på ski, altså bortover ikke nedover. Noen renner også i bakken. Dette kaller vi alpint eller utfor på norsk. Når man går på langrenn, er det vanlig å gå i et ganske sakte tempo med familien. Etter hvert stopper man og har en pause. I pausen er det vanlig å spise appelsin og sjokolade. Mange har også med seg kakao, eller de kan fyre opp et bål og steke pølser. Det er mange muligheter. Av og til kan det bli ganske varmt i påsken. Det varierer fra år til år. Men dersom det blir varmt, er det mulig å gå på ski i T-skjorte.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/58-europeiske-terrororganisasjoner YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/57-norge-under-andre-verdenskrig YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Andre verdskrig brøt ut september 1939 da Tyskland invaderte Polen. Storbritannia og Frankrike erklærte da krig mot Tyskland for å ha angrepet Polen. Norge var nøytrale. Sovjetunionen angreip også Polen, og etterpå angreip de Finland. Finland er nabolandet til Norge, men vi var også nøytrale i denne krigen. Likevel var det en del nordmenn som meldte seg frivillig som soldater for å kjempe sammen med Finland mot Sovjetunionen. I Norge fantes det i denne perioden et fascistisk parti som ligna på de andre fascistiske partiene i Europa som Mussolinis fascistiske parti i Italia. I Norge het dette partiet Nasjonal Samling, ofte forkorta til bare NS. NS var stifta i 1933 og var leda av Vidkun Quisling. Quisling er svært kjent i Norge i dag og har blitt selve personifikasjonen av forræderi. Personifikasjon vil si at en person representerer noe annet, større enn seg selv. En quisling er en som har forrådt noen, og det har til og med blitt en del av det engelske språket. Dette skal vi se mer på seinere, men det dere trenger å vite nå er at NS var et lite parti, sammenligna med fascistpartiene i for eksempel Spania og Italia. NS fikk 26 500 stemmer totalt ved stortingsvalget i 1936. Stortingsvalg er valget til parlamentet i Norge, her kalt Stortinget. I Norge består stortinget av 169 personer, og Nasjonal Samling fikk 0 representanter ved dette valget. Det var altså et lite parti i Norge. Tyskland planla et angrep på Danmark og Norge. En viktig grunn til dette var at Tyskland ville ha marinebaser langs kysten av Norge. Norge har en veldig lang kyst med mange muligheter for baser for båter og skip. Dette ville gjøre det lettere for tyske skip å komme ut til Atlanterhavet. Det kunne også være strategisk å ta Norge dersom tyskerne skulle invadere Storbritannia. I tillegg til disse grunnene, vill tyskerne invadere Norge for å lettere transportere jern fra Sverige til Tyskland. Svensk jern kunne da sendes til Narvik i Nord-Norge og fraktes langs kysten av Norge til Danmark og fra der til Tyskland. Dette var veldig viktig for tysk våpenindustri.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/56-radioaktivitet/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Radioaktivitet – hva er det? Radioaktivitet er stråling som sendes ut når en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Dette er kanskje litt vanskelig å forstå på norsk om man ikke har kjennskap til det fra før, så la meg forklare litt dypere. Et atom består av en atomkjerne med protoner og nøytroner i tillegg til elektronene som går i baner rundt atomkjernen. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet på protoner i kjernen som avgjør hvilket grunnstoff det er. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Helium har to. Litium har tre, og så videre. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange nøytroner som protoner. Nøytroner er elektrisk nøytrale partikler.  Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall nøytroner i atomkjernen. Nå har vi litt grunnleggende informasjon om atomet: Det består av en atomkjerne med protoner og nøytroner, og rundt denne kjernen går det elektroner i baner. Dette er en liten forenkling, men det er godt nok for det vi skal se på. Det som er viktig å vite er at grunnstoff med flere protoner og dermed større atomkjerner, også pleier å ha langt flere nøytroner enn lettere stoffer. Helium pleier for eksempel å ha like mange nøytroner som protoner: to nøytroner og to protoner. Uran, som har atomnummer 92, det vil si 92 protoner i kjernen, har ofte 146 nøytroner i kjernen. Mens det er like mange nøytroner og protoner i helium, er det langt flere nøytroner enn protoner i uran. Uran er et radioaktivt stoff med en ustabil kjerne. En grunn til at kjernen er ustabil er at det har en så stor atomkjerne og at den har flere nøytroner enn protoner. De tyngre grunnstoffene har ofte mer ustabile kjerner siden de er så store. Dette gjør at mange av de radioaktive stoffene er blant de tyngre grunnstoffene. Atomkjerner kan også bli ustabile dersom de har flere protoner enn nøytroner. Atomene ønsker stabilitet, og kan derfor gi fra seg noen nøytroner eller protoner for å oppnå dette.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/55-uvaner YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Uvaner er dårlige vaner som utvikler seg over tid. Regelmessige handlinger gjør at man bygger en vane. Dersom disse vanene er negative, sier vi at det er uvaner. De kan føre til at du kaster bort tid og energi på uviktige ting. Uvaner kan være skadelige, både fysisk og psykisk. Vi må derfor være bevisste på våre uvaner slik at vi kan prøve å bekjempe dem. Det er ikke lett å bekjempe en uvane, men det er mulig. Og kanskje du vil merke en forbedring av det? I denne episoden skal vi se nærmere på noen vanlige uvaner og deretter se på noen tips til hvordan man kan bekjempe dem og kanskje bytte dem ut med noen gode vaner i stedet. Hva fører til uvaner? Ingen har vel lyst til å kaste bort tida si på noe som ikke fører til noe, noe som kan være skadelig. Vaner bygges opp av at vi gjør noe flere ganger, regelmessig, over tid. Ofte er det en måte for oss å takle stress og kjedsomhet. Ikke alle måtene vi takler stress og kjedsomheter er uvaner. Det finnes gode måte å takle disse på. Og alle opplever kjedsomhet og stress. Av og til kan det være dypereliggende årsaker for de dårlige vanene. Dypereliggende årsaker er forhold som er vanskeligere å se, men som er den egentlige grunnen til at en gjør en uvane. Dette kan for eksempel være en redsel for noe, for eksempel å snakke foran mennesker. Denne redselen kan videre føre til at en bygger ulike uvaner for å takle stresset som dette skaper. Det finnes mange dårlige vaner. For eksempel kan de være fysiske og biologiske som sigaretter og alkohol. Å røyke er neppe en veldig konstruktiv måte å takle stress på, selv om det kan føles godt ut der og da. Konstruktiv betyr her en hensiktsmessig måte å takle noe på. En annen kategori er emosjonelle uvaner som kan være at man forblir i et dårlig forhold eller er sammen med feil venner. Andre ganger er det mer simple måter å håndtere stress på som for eksempel å bite negler eller trippe med beina. Det er også mulig at vaner blir uvaner. Å sjekke emailen er ikke nødvendigvis en uvane, men det kan fort bli det. Dersom man sjekker emailen hele tiden kan det føre til at man blir mindre konsentrert og mer stressa. Mye av det samme gjelder med å sjekke Facebook eller andre sosiale medier for mye. Kanskje er det kjedsomhet som fører til det, men ofte gjør det bare at man er mindre produktiv.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/54-norron-mytologi-skapinga/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ I følgje norrøn mytologi var det berre eit stort gap i byrjinga. Dette gapet var ei djup kløft, altså ein stad der det går nedover. Gapet heiter Ginnungagap. Det var fullt av kraft som var viktig for skapinga. Skapinga av verda skjedde ved at varm og kald luft møtte kvarandre i Ginnungagap. Når den kalde og den varme lufta møtte kvarandre, blei det første vesenet skapt. Eit vesen er ein levande skaping. Den første skapinga i verda var urjotunen Yme. Jotnane er motsettinga til gudane i norrøn mytologi; dei er på ein måte fiendane til gudane. Likevel ser vi her at jotnane vart skapt før gudane. Yme, den første jotunen, er tvikjønna. Tvikjønna tyder at hen er båe dame og mann på same tid. Yme var dermed båe forfaren og formora til alle jotnane. «Hen» er eit nytt pronomen på norsk som ein kan bruka når det refererer til båe menn og kvinner. Det var ikkje berre jotunen Yme som oppstod i Ginnungagap då varm og kald luft møtte kvarandre. Då den varme og kalde lufta trefte kvarandre i Ginnungagap, blei kua Audhumbla skapt. Kua Audhumbla gjer mjølk til Yme, den første jotunen, slik at hen får nok næring. Ei slik ur-ku, eller skaparku, finn ein også i babylonsk og indiske mytologiar. Audhumbla er viktig ettersom ho sleikar på ein salt stein. Frå denne steinen oppstår Bure. Bure er den første guden i norrøn mytologi. Bure fekk sonen Bore. Bore fekk tre søner med jotunkvinna Bestla. Sønene heiter Odin, Vilje og Ve. Dei første æsene var altså ei blanding av ein jotun og ein gud. Slik oppstod æsene. Odin, Vilje og Ve, dei første æsene, gjekk saman om å drepa Yme, den første jotunen. Dei bar Yme sin kropp til Ginnungagap, gapet som førte til dei første skapingane i verda. Odin, Vilje og Ve brukte den døde kroppen til Yme, i Ginnungagap, til å laga jorda. Jorda blei laga av kjøtet til Yme. Frå knoklane til Yme, det er det same som beina, vart fjella laga. Blodet til Yme blei til hava. Hovudet blei til himmelen, medan hjernen blei til skyene. Verda vart laga ved eit drap. Jotnane tilgav aldri æsene, Odin, Vilje og Ve og deira etterkommarar, dette drapet. Æsene drap den første jotunen for å skapa verda, men dermed blei dei også fiendar. Det er kanskje ikkje så rart at jotnane kjempa mot æsene. Det var ikkje alle områder på den nye jorda ein kunne leva på. I norrøn mytologi er det berre delen på midten at menneskje kan leva på. Heilt i nord og heilt i sør kan ikkje menneskje leva. I desse utkantane fantes det farlege kaoskrefter. Skapinga av verda førte også til at tida byrja. Før skapinga av jorda fantes det ikkje tid. No byrja også tida. Etter skapinga av verda byrja gudane å skapa orden i den nye verda. Sola og månen blei sett i faste banar, lovar blei laga og gudane laga Åsgard, som var der dei no skulle bu. Denne første tida var ein gullalder for gudane. Dei hadde det bra i den nye verda; dei leika med kvarandre, det var gull overalt og dei var glade. Denne gullalderen braut saman då tre jotunkvinner kom til dei. Gudane var forferda over å sjå desse jotunkvinnene. Forferda tyder sjokkert. Gudane samla seg saman og laga dvergane som eit svar på dette. Likevel var dette slutten på gullalderen.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/dialog-med-ivar-om-korona-i-norge-og-lockdown/  YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/53-norsk-historie-et-overblikk/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Det første årstallet vi skal se på er 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. Plyndre betyr å ta noe med makt.  Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming. Men fantes det et Norge i 793? Sannsynligvis ikke. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. Likevel mangla det noe helt sentralt. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen. Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. Hva skjedde i 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. Kan vi stole på disse kildene? Sannsynligvis ikke helt. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Det er nokre ingrediensar som gjer alt betre. Ost er eit eksempel for matrettar. Sjokolade er osten av dessertar. Sjokoladen gjer alle dessertar betre. Faktisk, ta bort desserten. Sjokolade aleine er alt som trengs. Ein god fyldig og søtleg smak som gjer at endorfinnivået i hjernen går amok. Å gå amok er det same som å gå berserk. Det vil sei at ein blir heilt galen. Sjokolade gjer ein galen av eit intenst glimt av lykke. Kva er sjokolade? Kvar kom den frå? Er sjokolade usunt eller kan det fremma helsa? Og kvifor er sjokolade så utroleg godt? La oss ta ein nærmare kikk på desse spørsmåla. Kva er sjokolade? Sjokolade blir laga av kakaobønner. Kakaobønner veks på tre. For å laga sjokolade må ein først la kakaobønnene fermentera. Dette er det same som gjæring. Etter gjæringsprosessen må ein leggja bønnene til tørk, så vaska dei og steika dei. Deretter pressar ein dei saman til ein får ei kakaomasse, altså bønner som er pressa saman. Etter dette varmar ein opp denne massen slik at den blir flytande. Dette kan ein bruka til å laga sjokolade, men først må ein leggja til sukker. Utan sukker smaker sjokolade veldig bittert. Du har kanskje ete mørk sjokolade. Mørk sjokolade er mykje bitrare sidan det er mindre sukker i det. Sukkeret dempar den bitre smaken. Historia til sjokolade Kvar kom den frå? Kakaotrea kjem frå Mellom-Amerika, så det var her menneske først laga sjokolade. Dei første som laga sjokolade var mayaene på 400-talet. Mayaene drakk sjokolade, det var ingen som laga sjokolade me kjenner, altså i hard form. Faktisk har ein drikke sjokolade for mesteparten av historia til det. I tillegg må ein ikkje tru at sjokoladen som mayaene drakk smaka det same som vår kakao. Mayaene hadde ikkje sukker. Sukker kjem frå India, så sukker var ikkje tilgjengeleg i dei amerikanske kontinenta før europearane kom. Den sjokoladen mayaene drakk var difor veldig bitter. Dei fleste av oss hadde nok ikkje likt drikken noko særleg. Mayaene drakk sjokoladen som ein del av seremoniar og religiøse ritar. Ein religiøs rite er det same som ein religiøs seremoni. Då europearane kom til Mellom-Amerika på 1500-talet var det aztekarane som herska der, ikkje mayaene lenger. Aztekarane drakk også sjokolade. Dei forbatt sjokolade med guden  Quetzalcoatl som i følgje aztekarmytologi blei forvist av dei andre gudane for å ha delt sjokoladen med menneskja. Forvist tyder å bli driven bort frå ein stad, altså at ein ikkje får vera ein stad lenger. Quetzalcoatl fekk ikkje lenger vera saman med dei andre gudane sidan han hadde fortalt menneskja løynda om sjokoladelaging. Løynd er noko som er hemmeleg. Denne legenda liknar ein del på den greske legenda om Prometeus som stel flammen og gjer den til menneskja. Det er utruleg interessant å sjå slike likskapar i to så ulike kulturar.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/51-norsk-med-utenlandsk-aksent-holdninger-og-fordommer/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Norge er et interessant sted å studere holdninger til språk. Det er fordi man i Norge tradisjonelt har vært veldig tolerant til språkvariasjon, men også intolerant til noen minoritetsspråk. På den ene siden er det stor aksept for dialekter i Norge. Dialektene på norsk har uvanlig høy status sammenligna med andre europeiske land. I mange andre europeiske land forventer man gjerne at folk snakker en standardvariant av språket, for eksempel standaridsert fransk, spesielt i offentlige sammenhenger; på TV hører man gjerne mest en standardisert variant av språket. Slik er det ikke i Norge. På norsk TV kan man høre alle slags dialekter fra hele landet. En undersøkelse gjort av TNS Gallup viste at 75% av alle nordmenn har en positiv holdning til at programledere bruker sin dialekt, til og med på programmer som sendes i hele Norge. På den andre sida har kanskje ikke Norge vært det mest språktolerante landet. Historisk har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt undertrykka. Minoritetsspråk er språk som bare blir brukt av en liten del av befolkninga. Historisk har både kvensk og samisk blitt diskriminert i Norge. Kvensk er et språk som blei brukt av finske innvandrere til Norge, så det ligner mye på nord-finske dialekter. Jeg tror begge disse faktorene påvirker hvordan vi i Norge oppfatter norsk med utenlandsk aksent. I løpet av de siste tiårene har det kommet flere og flere til Norge med utenlandsk bakgrunn. Det har kommet folk fra store deler av verden. De aller fleste har kommet fra andre europeiske land, spesielt Polen, Litauen og Sverige. Mange har også innvandra fra land som Somalia, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea. Disse gruppene er også høyt representert på innvandringsstatistikken i Norge. I 2020 bodde det 800 000 innvandrere i Norge. I hele Norge bor det litt over fem millioner personer, så det betyr at 14,7% av befolkningen i Norge har innvandringsbakgrunn. Det er altså en stor del av Norges befolkning som snakker norsk med en utenlandsk aksent. Som dere sikkert har merka selv, så vil ofte morsmålet påvirke hvordan vi snakker andre språk. «Utenlandsk aksent» er derfor ikke en variant av språket, men mange ulike varianter, ettersom folk kommer fra så mange forskjellige land. Så vi har sett at dialekter i Norge har veldig høy status sammenligna med mange andre land. På den andre sida har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt diskriminert. Vi har også sett at en stor del av befolkningen i Norge er innvandrere, nesten 15%. Det vi skal se på nå er hvilke holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i noen forskningsartikler som er publisert i norske tidsskrifter og artikler fra språkrådet og Store Norske Leksikon som handler om dette. Før vi gjør det er det viktig å definere hva språkholdninger egentlig vil si. Språkholdning er hvilke verdier folk setter på ulike språkvarianter. For eksempel ved å si at en språkvariant er «fin», «stygg», «morsom», «rar», «koselig», «merkelig» og så videre. Dette har du sikkert erfaring med fra hvordan man ser på dialekter på ditt morsmål. Rent språklig gir ikke disse karakteristikkene noe mening. De bygger ikke på det lingvistiske. For eksempel er det høy prestisje å uttale «r-lyder» i ord som «car» og «bird» på amerikansk engelsk, mens det er helt omvendt på britisk engelsk. Da er det høyere prestisje å uttale disse ordene som /'kɑ:/ og /'bɜ:d/.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/50-trondheim/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Jeg tenkte å begynne med noen fakta om Trondheim. Trondheim ligger midt i Norge, altså der Norge begynner å bli smalere hvis dere ser for dere et kart av Norge. Det ligger i fylket Trøndelag. Byen er den tredje største byen i Norge med 200 000 innbyggere. Bare Bergen og Oslo er større. Trondheim ligger ved en fjord, Trondheimsfjorden. Det er den tredje lengste fjorden i Norge. Som dere kan se liker Trondheim nummer 3. Elva Nidelven renner gjennom byen. Trondheim ligger 63,4° nord. Det er nesten like langt nord som hovedstaden på Island, Reykjavik, eller hovedstaden på Grønland, Nuuk. Dette er lenger nord enn Anchorage i Alaska. Trondheim ligger altså langt nord. Likevel er det ikke så kaldt i byen. Somrene er midle med gjennomsnittstemperaturer på ca. 12-14 grader. På vinteren pleier det å være gjennomsnittstemperaturer på 0 til -3 grader. Snøen pleier ofte å ligge fra ca. november til mars. Det er derimot kaldere oppe ved sidene av Trondheim enn nede ved sentrum. Trondheim ligger nemlig nedi et dalføre. Dette vil si at bysenteret ligger mellom to daler. På den ene sida har man bymarka, et skogs- og naturområde med veldig fine muligheter til å gå på ski på vinteren. Noen av de beste skiløperne i Norge og i verden har vært med i Byåsen skiklubb. Det er altså mange fra Trondheim som er gode på ski. På den andre sida av byen, Estendstadmarka, er det også mye natur og skog. Her er det også mulighet til å gå på ski. I Trondheim er det altså veldig fine muligheter til å gå i naturen. Naturen i Trondheim er ikke like spektakulær som i Bergen. Likevel er det veldig fint. Det er ikke alle byer som har så mye natur så nærme bysentrum.