Lær norsk nå!

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/91-norges-grunnlov YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814. Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814. Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll. Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven.

Norwegian on the Web (NTNU): https://www.ntnu.no/norskkurs/norwegian-on-the-web Epost: Laernorsknaa@gmail.com YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/90-hester YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Hesten er et majestetisk dyr. Når de galopperer bortover med manken blafrende i vinden ser man hvor vakre dyr det er. De er raske, sterke, utholdende og lojale; de er de perfekte husdyrene. Hester har historisk vært svært viktig arbeidskraft for mennesker. De har vært viktige både på gården og i krig. Hester gjorde at det var mye lettere å drive jordbruk ettersom hesten kunne gjøre mye av arbeidet; hester er veldig sterke. I tillegg var de veldig viktige i krigføring. For eksempel var hestene svært sentrale i de spanske conquistadorene sin erobring av Amerika. La oss se litt nærmere på dette majestetiske dyret. Alle dagens hesteraser stammer fra den utdødde villhesten tarpan. Villhesten blei temmet av mennesker for 4,000 år siden på de russiske steppene. Det var jamnaja-kulturen som først temmet hestene. Denne gruppa ga opphavet til det indoeuropeiske språket. Denne tamhesten blei spredt rundt omkring i verden og klarte å utkonkurrere de lokale hesterasene. Villhestene døde til slutt ut. Dette var en helt enorm teknologisk utvikling. Det var svært viktig for menneskeheten. Hesten gjorde at mennesker kunne bevege seg over store avstander mye raskere enn før. Tamhesten spredte seg raskt til nye steder. Man har funnet spor fra tamhest i Danmark som er 3600 år gamle. Hesten ser ut til å ha spredt seg raskt til Nord- og Sentral-Europa. I dag finnes hester i nesten alle land. Det er over 60 millioner hester i verden; disse er fordelt på 800 forskjellige raser. De aller fleste av disse er lokale, men det finnes 70 internasjonale hesteraser. Internasjonale raser vil si at de finnes i mer enn 2 land. Mennesker har avla fram ulike typer hester. Dette har gjort at hesterasene kan se ganske annerledes ut i dag. Noen er små, mens andre er kjempestore. Engelske shirehester kan være 200cm ved manken og veie over 1000 kilo. For å sette det i perspektiv så veier de største isbjørnene 450kg. En shirehest er altså dobbel så tung som de største isbjørnene. Hesten har vært lenge i Norden. De første sporene etter hester er 3600 år gamle i Danmark. Spor fra bronse- og jernalderen viser at oksen blei bytta ut med hesten i både lette og tunge trekk. Hester er raskere enn okser, så arbeidet tar lenger tid med okser. Selv om okser er sterke og har god utholdenhet, så er hester raskere. Det er også lettere å ha god presisjon med hester ettersom de er mer smidige og lettere å styre.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/89-norge-i-fns-sikkerhetsrad-2021-2022 YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker. FNs sikkerhetsråd består av 15 land, fem faste og ti som rullerer. De fem faste landene som alltid er i sikkerhetsrådet er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Alle de faste medlemmene har vetorett. Det vil si at de kan hindre at et forslag blir vedtatt, selv om det har flertall. For eksempel kan Frankrike legge ned veto mot et forslag om å innføre sanksjoner mot et land. Selv om dette forslaget har støtte av alle de 14 andre representantene i FNs sikkerhetsråd, så vil Frankrikes veto gjøre at forslaget ikke går igjennom. Det skjer stadig at de faste medlemmene bruker vetoretten sin. Et eksempel er i 2018 da Russland brukte vetoretten sin da sikkerhetsrådet diskuterte å innføre sanksjoner mot Yemen i tilknytting til Yemens borgerkrig. Det er Russland (om man også teller med Sovjetunionstida) som har vetoa mest: hele 117 ganger. USA har vetoa 82 ganger. Frankrike har bare vetoa 16 ganger. I tillegg til de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet, er det også ti rullerende plasser. Disse blir valgt av FNs generalforsamling og alle landene har én stemme hver, uansett hvor store eller små de er. De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet blir valgt inn for to år av gangen, og hvert år blir fem medlemsland skifta ut. Det vanlige er at fem land blir valgt fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og «andre», og ett fra Øst-Europa. Norge fikk en av plassene fra Vest-Europa og andre sammen med Irland. I tillegg skal Mexico, India og Kenya sitte i samme periode som Norge. De siste fem landene i sikkerhetsrådet er Niger, Tunisia, Vietnam, Estland og Saint Vincent og Grenadinene.

For mer av Brundtlands tale fra 1992: https://www.nrk.no/video/det-er-typisk-norsk-aa-vaere-god_3235 Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/88-det-er-typisk-norsk-a-vaere-god-om-norsk-selvgodhet YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ «Det er typisk norsk å være god» – Gro Harlem Brundtland 1992 Dette sa statsministeren vår i 1992 Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin til det norske folk. Denne delen er henta fra en lenger tale om nordmenn som hevder seg i verdenstoppen, og at norsk næringsliv skulle gjøre det samme. Konteksten til talen var at det var en krevende økonomisk situasjon i Norge på denne tida. Brundtland mente derfor at norsk næringsliv skulle klare seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene og hevde seg i verdenstoppen, akkurat som «fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmoniske.» For det er jo «typisk norsk å være god!» Det var altså ei tid med en del pessimisme i Norge, og det var kanskje behov for å skape litt optimisme. For å forstå sitatet, må man derfor også forstå konteksten. Dette sitatet har blitt svært kjent i Norge. De færreste husker konteksten til det. De færreste husker hvorfor Brundtland sa at det er typisk norsk å være god. Men vi husker sitatet, for kanskje er det en del nordmenn som kjenner seg igjen i det? Kanskje det er det vi som nasjon ønsker å si om oss selv. Vi er gode. Og det er typisk norsk! Du har kanskje hørt at nordmenn er stille og ydmyke? At vi ikke gjør så mye ut av oss selv? Dette tror jeg stemmer dårlig. Nordmenn er generelt veldig stolte av landet sitt. Men vi er også veldig selvgode. Jeg husker at det var helt vanlig at lærerne på barneskolen fortalte oss hvor heldige vi var som bodde i «verdens beste land». Tenk på alle de stakkars barna som ikke bodde i «verdens beste land». Vi var heldige vi! Verdens rikeste land, verdens vakreste land, verdens beste land! Vi tjener mer penger enn andre land, vi jobber mindre enn andre land, vi har mer ferie enn andre land, vi har høyere BNP per innbygger enn nesten alle andre land i verden, vi har et av verdens mest inklusive velferdssystem. Hvem er øverst på indeksen for menneskelig utvikling HDI? Joda, det er Norge det! Eller hva med demokrati-indeksen? Norge på førsteplass!

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Eventyret begynner med å presentere de tre bukkene. En bukk er en geitebukk. Det er et dyr som ligner mye på en sau, men de har litt større horn. Disse tre bukkene skal til seters for å gjøre seg feite. Seter er et område som dyra beiter på, altså spiser gress på, om sommeren. For å komme til seters, så må de krysse ei bro. Under broa er det et stort troll med ei nese så lang som et kosteskaft. Et kosteskaft er håndtaket på en kost som man bruker til å vaske gulvet. Først prøver den minste bukken å krysse broa. Den tripper over brua. Å trippe vil si å gå med veldig lette skritt. Troller kommer opp og truer bukken, men den klarer å lure seg unna. Den sier at trollet bare må vente på den mellomste bukken som snart kommer. Trollet ønsker kanskje heller å spise den større bukken, så han lar den minste bukken gå over broa. I denne delen står det at den minste bukken var så «tynn og fin i målet». Målet betyr her språket, altså i måten den snakka på. Og slik ender eventyret. Den store bukken er den siste til å krysse. Den tripper ikke på broa, men tramper siden den er så stor. Å trampe betyr å gå med veldig tunge skritt. Det står at den store bukken kommer «rett som det var». Denne frasen betyr at den kom veldig plutselig. Den store bukken er den eneste av bukkene som ikke er redd for trollet. Den store bukken har to store horn, eller «spjut» som den sier selv. Spjut er det samme som spyd. Bukken stikker ut øynene til trollet og stanger den utfor fossen. Han dreper altså trollet. Og slik ender det altså. De tre bukkene kan endelig spise seg store og feite på gress på seteren. Eventyret er veldig typisk for Norge. Det finnes noen få eksempel på denne eventyrtypen i Sverige, Ungarn og India, men det finnes ikke mange slike utenfor Norge. Eventyret har sitt opphav i seterkulturen i Norge. I Norge var det vanlig å ta dyra oppi naturområder for at de kunne spise gress. Dette skjedde på våren. Før det var dyra sultefora. Sultefora vil si at man ga dyra akkurat nok til å overleve, men de var veldig svake når de kom til seteren på våren. De var altså veldig, veldig sultne. Dette gjelder nok også for de tre bukkene i eventyret. Det er altså ikke tilfeldig at de skal til seters for å gjøre seg feite.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/86-den-engelske-trusselen-pa-norske-universitet YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Eg hugsar det godt. Det var i eit historiefag om krossfararar. All pensumet var på engelsk, alle faguttrykka på engelsk. Då eksamenen kom hadde eg valet om å skriva den på norsk eller på engelsk. Alle faguttrykka var på engelsk. Det var berre lettare å gjera det på engelsk. Så i eit fag undervist av norske professorar på ein eksamen som skulle rettast av nordmenn, der skreiv eg på engelsk og ikkje på norsk. Engelsk er eit trugsmål for norsk på norske universitet. Det er eit problem at engelsk tek meir og meir over på kostnad av norsk på universiteta. Min eigen erfaring på eit norsk universitet visar også dette. Mesteparten av bøkene og artiklane eg les er på engelsk. Mykje av undervisinga skjer på engelsk. Eg har skrive mange eksamenar på engelsk. Er dette eit problem? Engelsk blir meir og meir vanleg på norske universitet. Det er viktig å kunne engelsk for å studera i Noreg. Faktisk er det viktig å kunne engelsk sjølv om ein studerer fag som blir underviste på norsk. Mange er redde for at dette kan svekka posisjonen til norsk på lang sikt. For eksempel kan det gjera det vanskelegare å utvikla eit fagspråk på norsk om norsk ikkje blir brukt på universiteta. Universiteta har eit viktig ansvar når det kjem til å utvikla eit norsk fagspråk i ulike spesialitetar. Om me mistar det så kjem også norsk til å bli eit fattigare språk. Difor er det heilt essensielt at me tek vare på norsk som eit universitetsspråk. Men kva er problemet då? Kvifor ikkje berre gjer det? Det er komplisert. Grunnen til det er at universiteta stadig blir meir og meir globale. Universiteta i Noreg ynskjer å tiltrekka forskarar og studentar frå heile verda. Globaliseringa av universiteta vil naturlegvis også gjera at det globale språket engelsk får ein viktigare posisjon i norske universitet. I tillegg skjer veldig mykje av forskinga på ulike fagfelt rundt omkring i verda på engelsk. Dette er ein veldig stor styrke ettersom det då blir lettare å samarbeida på tvers av landegrenser. Det blir då lettare for ein frå Noreg å samarbeida med nokon frå Argentina, sjølv om ingen snakkar den andre sitt språk. Likevel er det også eit problem at det kan svekka posisjonen til norsk i forsking og i universiteta.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/85-danmark-norge-1536-1814 YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Norge var i en union med Danmark helt fra 1380. Grunnen til dette var at de skandinaviske landene gikk inn i Kalmarunionen med en felles kongemakt. Sverige klarte å komme seg ut av denne unionen på begynnelsen av 1500-tallet; det gjorde ikke Norge. Dette gjorde at Norge blei tett knytta til Danmark. I 1536 avtalte den danske kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike av Danmark. Dette betydde at Norge skulle være som en dansk provins, ikke som en egen stat. Likevel blei det aldri slik; Norge blei fremdeles sett på som annerledes enn Danmark. Men i 1536 mista Norge mye av sin autonomi i unionen. Norge blei tettere knytta til Danmark. Dette skjedde ved at Norge mista sitt eget riksråd, rådet som sammen med kongen hadde styrt Norge. I tillegg mista Norge den katolske kirkeorganisasjonen, noe som førte til at Norges mektigste personer blei jaga fra landet. Dette skjedde ved makt i 1537. Norge skulle være under dansk styre fra 1537 til 1814. Vi kaller gjerne den danske og norske staten for Danmark-Norge i dag. Danmark-Norge viser at landene var tett knytta sammen, men at de fremdeles var ulike. Likevel så blei ikke begrepet «Danmark-Norge» brukt i samtida; Danmark-Norge er ett moderne begrep som var ukjent for de som levde fra 1537 til 1814. De kalte det bare for Danmark eller for tvillingrikene. I tillegg er det viktig å nevne at Island, Færøyene, Grønland og fyrstedømmene Schleswig og Holstein også lå under Danmark på denne tida. Island, Færøyene og Grønland var en del av Norge fra Norges veldet tida. Da Norge blei en del av Danmark, så blei disse landene også en del av den dansk-norske staten. I denne sammenhengen kunne vi også ha nevnt de dansk-norske koloniene. Danmark-Norge hadde kolonier i Afrika, India og i Karribien. Disse hadde likevel en litt annen status i unionen, så vi kommer ikke til å fokusere på disse nå. Det kan vi heller snakke om i en annen episode. Nå skal vi fokusere på Norges rolle i unionen. Unionen med Danmark var viktig siden den gjorde at Norge blei styrt politisk av Danmark. Dette gjorde at Norge blei trukket inn i de samme krigene som Danmark. I skandinavisk historie vil dette si krig med Sverige. Danmark-Norge kriga mye med Sverige. La oss bare nevne noen av krigene mot Sverige:

Episode 83 - Stortingsvalg : https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg/  Episode 76 - Norsk Politikk: Et overblikk: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk/ Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/84-stortingsvalget-i-norge-2021 YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ De to største partiene i Norge er Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiet er på venstresida i norsk politikk, mens Høyre er på høyresida. Det er nesten alltid disse to partiene som kjemper om å få statsministeren. På høyresida av norsk politikk finner vi også Fremskrittspartiet som er noe av det nærmeste vi kommer et høyrepopulistisk parti i Norge. FrP er et middelsstort til stort parti i Norge. Til slutt har vi Venstre og Kristeligfolkeparti som er sentrumsparti som ofte støtter høyresida. De er nokså små partier. I sentrum finner vi også Senterpartiet. Det er det største sentrumspartiet og støtter som oftest venstresida i norsk politikk. På venstresida finner vi partiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sosialistisk Venstreparti er det største av de to, mens Rødt har hatt stor vekst i dette valget. I tillegg til alle disse partiene har vi Miljøpartiet de grønne som ofte blir satt i midten, men som også lener mot venstre på mange sider. Det er et ganske lite parti. Greit, da har vi en viss oversikt over partiene. Den forrige regjeringa bestod av Høyre, Venstre og Kristeligfolkeparti med støtte av Fremskrittspartiet. Erna Solberg fra Høyre var statsminister. Regjeringa går ut fra resultatet fra stortingsvalget. Da er vi klar til å se på valgresultatet. Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Stortingsvalget er valget til Stortinget. Stortinget er parlamentet i Norge, og det er stortingsvalg hvert fjerde år. Da velger man 169 representanter fra 19 valgdistrikter. Disse 19 valgdistriktene er basert på de gamle fylkene. Hvert av de 19 valgdistriktene får mandater basert på hvor mange mennesker som bor i fylket i tillegg til hvor stort fylket er i areal. Oslo har flest mandater av de 19 fylkene. Oslo har 20 mandater siden det er det mest folkerike fylket. Likevel er Oslo veldig lite i areal. Egentlig skulle Oslo hatt 22 mandater, men på grunn av et lite areal så får de to mindre mandater. Finnmark, det største fylket i areal og det minste i folketall, er det fylket som har færrest folk per mandat. For hvert mandat i Finnmark er det 15,094 folk. For Oslo er dette over dobbelt så høyt med hele 34,675. Finnmark er altså overrepresentert på Stortinget sammenligna med folketall. Norge har et parlamentarisk system. Det vil si at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som blir den utøvende makta. Parlamentet kan når som helst tvinge regjeringa til å gå av. Det betyr at det er viktig å ha flertall i Stortinget for at regjeringa skal styre effektivt. I Norge er det vanligst at flere partier går sammen i ei regjering for å få et flertall. Det største partiet av disse blir som oftest regjeringsleder og får statsministeren. Nå er det Høyre som er det største partiet og som har statsministeren som er Erna Solberg. Høyre samarbeider med partiene Venstre og KrF i regjeringa. FrP har også vært i regjeringa. I Norge får partiene mandater fra valgdistriktene. Likevel finnes det også noe som heter utjevningsmandater. Disse mandatene skal sikre at det er større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får inn i nasjonalforsamlinga. I Norge er det til sammen 169 mandater. 150 av disse er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater. Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke. Distriktsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hvert distrikt, mens utjevningsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/82-oljefondet YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Oljefondet er det største og mest verdifulle fondet i verden. Akkurat nå, den fjerde september 2021, er fondet verdt over 12,000 milliarder kroner, eller 12 billioner om du vil. Det er altså 12*1012. På godt norsk: Utrolig mye penger! Fondet er eid av den norske staten som oppretta det i 1990 under navnet Statens petroleumsfond. Grunnen til dette var at det blei oppretta for å hindre at oljepengene skulle skape ubalanse i norsk økonomi. Olje kan ofte skape ubalanse i land med mindre økonomier ettersom det da blir en for stor del av BNPen over en for kort tidsperiode. Dette blir ofte kalt for hollandsk syke og betyr at en naturressurs tar fullstendig over økonomien i et land. For å unngå dette oppretta den norske stat en fond for å investere oljepenger i utlandet. Slik skulle man unngå hollandsk syke. Statens petroleumsfond blei oppretta i 1990, men det blei ikke opparbeida kapital i fondet før i 1996. Grunnen til dette var at statsbudsjettet blei gjort opp med underskudd. Det vil si at den norske staten brukte mer penger enn de fikk inn. For å dekke dette måtte de bruke oljepenger, og derfor blei det ikke satt inn penger i fondet før i 1996. Fondet vokste likevel kjapt etter 1996. I løpet av de første 20 årene, altså fra 1996 til 2016, blei det overført 3,500 milliarder kroner til fondet. Fondet er altså mye større enn det man bare har satt inn fra oljeinntekt. Det blei overført 3,500 milliarder kroner over 20år, men på denne perioden var fondet verdt 7,500 milliarder kroner. I dag er det verdt hele 12,000 milliarder kroner. Det er så høye summer at det nesten ikke går an å se for seg hvor mye penger det er!

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/81-skulesystemet-i-noreg YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Det norske skulesystemet er bygd opp i to hovuddelar: Grunnskulen og vidaregåandeskule. Grunnskulen går frå 1. til 10. klasse og er obligatorisk for born mellom 6 og 16år. Grunnskulen er altså ikkje berre ein rett, men det er ei plikt. Alle born i Norge må gjennom minst desse 10 åra med skulegang. Grunnskulen kan vidare delast inn i to delar: barneskulen og ungdomsskulen. Desse to pleier som regel å vera skilte i to ulike skular. I bygda eg kjem frå så var det to barneskular og to ungdomsskular. Alle desse hadde ulike bygg. Barneskulen går frå 1. til 7. klasse. 1. til 4. klasse blir kalla for småskuletrinnet. 5. til 7. klasse er mellomtrinnet. På barneskulen er det ikkje veldig store faglege krav. For eksempel er det ikkje karakter på barneskulen. Ein får ikkje ein karakter på barneskulen på prøvar og liknande. Likevel så har ein nasjonale prøvar. I Noreg har me nasjonale prøvar i matte, engelsk og lesing og skriving i 5. klasse, 9. klasse og 1. vidaregåande. Dette er prøvar som alle skuleelevar i Noreg må ha, slik at ein kan samanlikna resultata. Barneskulen er altså frå 1. til 7. klasse. Etter barneskulen så går ein over på ungdomsskulen. Ungdomsskulen går frå 8. klasse til 10. klasse. På ungdomsskulen blir dei faglege krava større. Det er då ein byrjar å setta karakter på elevane. I Noreg har ein eit karaktersystem som går frå 1 til 6. 1 er den dårlegaste karakteren; det er stryk, eller akkurat som ein F i A-F systemet. 6 er den beste karakteren. Det er som ein A i A-F. I tillegg er det vanleg for lærarar å setja mellomkarakterar. Altså, dei kan setta på plussar eller minusar på karakteren. Til dømes 5+ (ein god femmar) eller 4- (ein dårleg firar). Nokre lærarar sett også ein karakter mellom to karakterar som 4/5 eller 3/2.  På vitnemålet skal det derimot berre stå reine karakterar. Ungdomsskuleelevane brukar desse karakterane til å søka seg inn på vidaregåande skular i Noreg. For å koma inn på dei beste skulane så må ein ha gode nok karakterar. Likevel har alle i Noreg rett til å koma inn på ein vidaregåande skule, men om dei ikkje har gode nok karakterar, er det ikkje sikkert at dei får velja sjølv. På vidaregåande skule så byrjar ein å retta seg meir mot ein retning. Då må ein tenkja litt på kva ein vil gjera etterpå. I hovudsak kan ein velja enten studiespesialiserande retning eller fagbrevretning. Studiespesialiserande er for dei som ynskjer å studera på ein høgskule eller eit universitet etter vidaregåande skule.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/80-janteloven YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Janteloven stammer fra boka En flykning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. Boka blei publisert i 1933 og er aller mest kjent for janteloven, et sett av lover om hva man ikke skal gjøre. Lovene er en litterær oppfinnelse av Sandemose, men det beskriver ganske godt noe av den egalitære naturen man finner i nordiske samfunn. Man kan si at det er en kritikk av noen av disse egalitære tendensene i nordiske samfunn. Lovene sier at det å gjøre noe annerledes; eller å ha personlige ambisjoner; eller å ikke tilpasse seg storsamfunnet er upassende og galt. Janteloven består av ti bud: 1. Du skal ikke tro at du er noe. 2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss. 3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss. 4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss. 5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss. 6. Du skal ikke tro du er mere enn oss. 7. Du skal ikke tro at du duger til noe. 8. Du skal ikke le av oss. 9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg. 10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. Janteloven er altså flere kommandoer om at individet ikke skal heve seg over kollektivet. Fellesskapet er viktigere enn individet. At det er 10 slike bud, er nok ikke tilfeldig. Sannsynligvis er det en referanse til de ti bud i bibelen. Janteloven blir presentert i Aksel Sandemose sitt verk En flyktning krysser sitt spor. Ifølge Sandemose gir boka et godt innblikk i «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned».

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/79-kommunisme YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og økonomisk ideologi og bevegelse. Målet for kommunismen er å fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert økonomi med en økonomi basert på at fellesskapet skal ha kontroll på produksjonsmidlene. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike på å bygge opp en bedrift basert på et kapitalistisk system. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og fører til at noen veldig få er rike, mens resten er langt fattigere. Ifølge kommunismen er ikke dette ønskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre måte å organisere seg på. Kommunisme i sin moderne form er ikke så veldig gammel, bare litt over 200år. Likevel finnes det eksempler på kommunistlignende organiseringer før dette. For eksempel var det flere kloster i middelalderen som var basert på en kommunal økonomi som behandla medlemmene sine på en egalitær måte. Men i sin moderne form blei ordet «kommunisme» først brukt i 1785 i et brev sent av Victor d'Hupay. Restif brukte seinere i 1793 ordet «kommunisme» til å bety en sosial orden basert på egalitarisme og felles eierskap av eiendom. Det fantes allerede et konsept om kommunisme før Karl Marx og Friedrich Engels publiserte sitt Kommunistiske manifest i 1848. Likevel var det nok disse to, og særlig Karl Marx, som hadde størst innflytelse på hva moderne kommunisme kom til å bli. Før vi snakker mer om kommunisme må vi vite hva slags samfunn konseptet om kommunisme utvikla seg fra. Da Det kommunistiske manifest blei publisert i 1848, var verden inni en ny og spennende prosess: den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjonen begynte virkelig å skyte fart fra midten av 1800-tallet i flere europeiske land. Industrien vokste fram i mange land, særlig i England, Tyskland, Frankrike og USA. Karl Marx tar utgangspunkt i dette samfunnet når han legger fram sine ideer om produksjonsmidler og den historiske utviklingen av samfunnet. Selv om den industrielle revolusjonen førte til økonomiske framskritt og teknologisk utvikling, var det også en periode med store sosiale forskjeller. Industriarbeidere i begynnelsen av den industrielle revolusjonen hadde få eller ingen rettigheter, de jobba svært lange dager, og de fikk dårlig betalt. Mange industriarbeidere bodde i skitne og slumlignende strøk i byene. Barnearbeid var også utbrett i begynnelsen før det kom flere reguleringer. I lys av dette er det ikke veldig rart at mange følte at industriarbeiderne blei utnytta av en rik overklasse. Fantes det ikke en bedre måte å organisere samfunnet på som kunne fordele rikdommen likere? Ville ikke det være bedre for de aller fleste?

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/den-siste-istid/ YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠ Støtt podkasten: Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠ Den siste istida var en periode på ca. 100,000år som varte fra 115,000år siden til 11,700år siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden på 100,000år for istid så betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000årene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen på jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i løpet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500år og 19,000år siden. Isen nådde sitt høydepunkt på denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag på 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen på jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius. I løpet av denne kaldeste perioden var 8% av hele jorda dekka av is hele året, og hele 25% av all landjorda var dekka av is hele året i denne perioden. I tillegg var havnivået hele 125 meter lavere enn det er i dag, noe som vil si at store deler av det som i dag er under vann da ville vært landjord. For å sammenligne mengdene med is i den perioden og i dag så er bare 3,1% av dagens jord dekka av is hele året, og 10,7% av landjorda. Jorda var altså dekka av enorme mengde med is i istidas maksimum. Kontinentene og landene så helt annerledes ut enn i dag, og store deler av jorda ville vært helt ubeboelig på grunn av isen og kulden. Mange steder ville vært slik det er i innlandet på Antarktis i dag. Der lever det nesten ingenting på grunn av isen, det harde klimaet og de lave temperaturene. Store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika så nok slik ut i denne perioden. Det var permafrost i Europa så langt sør som dagens Szeged i Sør-Ungarn.  Perioden var også tørrere enn det er i dag. Mange steder regna det betydelig mindre enn det gjør i dag. Selv om man kan se en global tendens til at temperaturene var lavere i denne perioden, så kunne det være ganske store lokale variasjoner. Dette kan gjøre at det er vanskelig å sammenligne de ulike kontinentene. Selv om vi ofte kaller denne perioden for den siste istida, så er det ikke sikkert at istida er over ennå. Som sagt tidligere er det helt vanlig med varmere mellomperioder i løpet av istida, uten at vi sier at istida er formelt over. De siste 2,6 millioner årene har sett flere sykluser av istider og mellomistider der temperaturen er varmere. Dette går som regel i sykluser, og vi har få beviser på at denne prosessen er over. Det er derfor mulig at vi er så heldige at vi lever i en varmere mellomperiode som snart kan være over. Eller kanskje ikke. Det er svært vanskelig å vite, spesielt ettersom vi nå lever i en periode med raskt økende temperaturer. Som regel pleier disse syklusene å skje i hvert 100,000 år med ca. 90,000år med is etterfulgt av ca. 10,000 år med en varmere mellomperiode. Selv om det ikke er sikkert at den siste istida er over ennå, så kommer jeg til å ta utgangspunkt i at den slutta for omtrent 11,700 år siden.